Behandling av depresjon

Formålet med behandling

Behandlingen av depresjon skal fjerne depressive symptomer og redusere risikoen for selvmord, bedre funksjon i dagliglivet og bidra til best mulig livskvalitet. Behandlingen sikter også på å forebygge tilbakefall. Samtidig er det ønskelig at behandlingen gir minst mulig ubehag og plager.

Aktuelle behandlinger

De mest aktuelle behandlingene mot depresjon er ulike former for strukturert psykologisk behandling (som kognitiv atferdsterapi, mindfulness-basert kognitiv terapi, ulike former av psykoterapi, greuppeterapi med mer). I tillegg benyttes fysisk aktivitet og antidepressive medikamenter. Disse tre behandlingsformene anses som kjernebehandlinger mot depresjon og benyttes gjerne i kombinasjon. 

Ved mild og eventuelt også moderat depresjon vil man vanligvis begynne med psykologisk behandling i form av psykisk og sosial støtte, eventuelt strukturert samtalebehandling og fysisk aktivitet/trening.  

Ved utilstrekkelig effekt av psykologisk behandling og fysisk aktivitet/trening alene, vil behandling med legemidler mot depresjon (antidepressiver) vurderes. 

Som alternativ til vanlige antidepressiver brukes det urteekstrakt av Johannesurt i en del land i Europa. Det er vist å ha en gunstig effekt, like god som antidepressiver, ved milde og moderate former for depresjon. Men urteekstrakten er også vist til å ha en del interaksjoner med andre legemidler. Derfor er det viktig at du rådfører deg med lege eller farmasøyt, i tilfelle at du vurderer denne type behandling. 

For personer som ikke har effekt av ovennevnte behandlingsformer kan elektrokonvulsiv behandling (ECT) vurderes. Transkraniell strøm-behandling er funnet å ha mulig effekt på depressive symptomer hos personer med moderat til alvorlig depresjon. Medikamentet ketamin er brukt som alternativ til ECT ved akutte, alvorlige depresjons-episoder hvor annen behandling ikke har hatt effekt. 

Fysisk aktivitet og trening

Fysisk aktivitet og trening er vist å kunne hjelpe mot depresjon, både alene eller som tillegg til annen behandling. Effekten av de mest virksomme treningsformer alene er faktisk på samme nivå som behandling med antidepressiver eller psykologisk behandling. Ved alle tre behandlingsformer vil det ta noen uker før behandlingseffekten begynner å inntre. 

Følgende former for fysisk aktivitet og trening har best dokumentert effekt og kan anses som kjernebehandling mot depresjon, på samme linje som psykoterapi og antidepressiva: 

• Gå- eller joggeturer
• Yoga
• Styrketrening

Positive effekter også vist for andre former for mosjon. Økende intensitet medførte økt effekt i en rekke studier, ifølge en aktuell systematisk litteraturoversikt.

Personer som ikke er vant til å trene regelmessig fra før, kan med fordel bestille seg noen timer med personlig trener for å komme i gang. Dersom en begynner med for høy intensitet/hyppighet eller belaster feil, er risikoen for overbelastning og skader forhøyet. Profesjonell veiledning i oppstartsfasen reduserer risikoen for dette og øker samtidig sannsynligheten for å få mest ut av treningen. 

Antidepressiver

Hovedgruppene er selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), kombinerte serotonin og noradrenalin reopptakshemmere (SNRI), trisykliske antidepressiva (TCA), monoaminoksidase hemmere (MAOI) og andre (for eksempel mianserin og bupropion).

Hvordan kan de hjelpe?

Hos personer under 65 år kan antidepressiver ha en symptomlindrende effekt, bedre jo alvorligere depresjonen er. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver. Noen kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen. 

Uansett alder så kan det ta fra en til seks uker før du merker effekt av disse medikamentene, men bivirkningene kan komme tidligere! Vanligvis bør du ta disse medisinene i minst seks måneder. Mange mener behandlingen bør fortsette i 9 til 12 måneder. Deretter vil legen gradvis redusere dosen for å se om du kan slutte helt med medisin eller om du bør fortsette, eventuelt med en lavere dose.

Hvordan virker de?

Antidepressiver påvirker kjemiske stoffer som kalles nevrotransmittere, det er såkalte signalstoffer som bringer beskjeder fra hjernecelle til hjernecelle. Medikamentene øker mengden av signalstoffene serotonin og noradrenalin i kontaktpunktene mellom nerveceller i hjernen. Det kan ta flere uker før du merker at de påvirker stemningsleiet.

Ulempen er at disse medikamentene også kan påvirke nerveceller med andre funksjoner og medfører bivirkninger. TCA og MAOI har en tendens til å gi forstoppelse, tørr munn, døsighet og andre forandringer. SSRI har noe færre bivirkninger. Men også de kan gi ubehag som mageplager, nervøsitet, vektøkning og seksuelle problemer. Noen kan oppleve skjelving eller ufrivillige muskelbevegelser.

Ved plagsomme bivirkninger anbefales å kontakte lege, ofte må man da slutte med medisinene. En del kan oppleve fysisk ubehag under nedtrapping og når en slutter å ta antidepressiva, såkalt nedtrappingsyndrom. Derfor anbefales det å trappe ned dosen gradvis over minst fire uker.

• Les mer om SSRI og SNRI, trisykliske antidepressiva og monoaminoksidase hemmere.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsform som retter oppmerksomheten mot hva man tenker om seg selv og sine vanskeligheter. Ved terapi forsøker man å forandre de negative tankene og dermed redusere de depressive symptomene.

Personer med depresjon har vanligvis negative tanker, de føler seg utilstrekkelige og glemmer lett sine positive sider. Mange føler at andre ser ned på dem. Disse tankene forsterker depresjonen og bidrar til isolering fra omgivelsene.

En kognitiv terapeut kan hjelpe på ulike måter. Vanligvis samarbeider du og terapeuten om å klargjøre hva slags tanker eller forestillingsbilder som utløser de negative reaksjonene. Det legges vekt på å finne andre og mer oppbyggende tanker og bilder. Man prøver ut disse nye tankene i dagligdagse situasjoner og kommer tilbake til terapeuten og drøfter de nye erfaringene. Ofte kombineres hjelp til å tenke annerledes med hjelp til å handle annerledes, slik at man for eksempel kan mestre vanskelige situasjoner og dermed styrke selvtilliten. De negative tankene om seg selv idag, kan ofte ha rot i tidligere opplevelser, og kognitiv terapi kan også gi en mulighet for en ny forståelse av nederlag og vansker man tidligere har opplevd.

Mange allmennleger behersker kognitiv behandling. Det er imidlertid mangel på psykologer som kan tilby slik behandling. I de senere år er det utviklet kognitive øvelsesprogram som er tilgjengelige på internett eller som apper på mobile enheter (smarttelefon, nettbrett). På helsenettsiden NHI.no finner du selvhjelpskurs hvor kognitiv terapi er metoden som benyttes. 

• Selvhjelpskurs for behandling av depresjon på NHI.no
• Pasientinformasjon om selvhjelpsprogrammene på NHI.no

Interpersonlig behandling

Denne formen for psykoterapi har som mål å bedre pasientens sosiale kontakt og funksjon. Den brukes ved mild til moderat depresjon.

Behandlingen er basert på forestillingen om at depresjon ofte er et resultat av opprivende livshendelser, og at bedre sosial støtte synes å redusere risikoen for depresjon. Behandlingen er tenkt å bidra til at du blir raskere frisk gjennom å mildne eventuelle personlige problemer. Vanligvis har du time til terapeuten ukentlig i tre til fire måneder, men det kan variere.

Man mener behandlingen endrer måten hjernen fungerer på. Hver form for psykoterapi er basert på sin egen teori. Men i hovedsak er ideen at hvis du kan endre tankene dine og måten du reagerer på, så kan du også bedre humøret ditt.

Behandlingen synes ikke å ha noen bivirkninger. Den største ulempen er at behandlingen er lite tilgjengelig. Det er få terapeuter som tilbyr denne formen for behandling.

Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Elektrokonvulsiv behandling er aktuelt for personer med alvorlig depresjon som ikke har hatt nytte av annen behandling. Det er den mest effektive korttidsbehandlingen ved alvorlige depresjoner og regnes som en trygg behandling, men med bivirkninger. Behandling med elektrosjokk er også ressurskrevende. Behandlingen gis under narkose, noe som alltid representerer en risiko. Bivirkninger av selve ECT behandlingen er at mange opplever hukommelsesproblemer og konsentrasjonsvansker den første tiden etter behandlingen.

Behandlingen krever samtykke av pasient eller pårørende. Behandlingen har høy pasienttilfredshet. I en norsk studie mente 75 prosent at de hadde nytte av behandlingen, og i en amerikansk studie anga ni av ti pasienter at de var glade for at de hadde valgt elektrosjokkbehandling.

• Les mer om elektrokonvulsiv behandling.

Lysbehanding

Lysbehandling er førstevalg ved vinterdepresjoner, det vil si depresjoner som kommer tilbake om vinteren. Det behandles da i minimum 30 minutter daglig i en til to uker, med lysintensitet på 10 000 lux. De fleste bør ta behandlingen om morgenen, det gjelder spesielt de som sover lenge utover morgenen. Lysbehandlingen kan kombineres med medikamenter og psykoterapi. Det er usikkerhet angående vedlikeholdsbehandling, de fleste må bruke noen grad av lysbehandling gjennom vinteren.

Det eksperimeres med transkranial lysbehandling (bruken av rødt eller nær-infrarødt lys) mot depresjon. Studier kan tyde på en viss effekt, men mer forskning er nødvendig.

• Les mer om vinterdepresjon.