Diagnostikk av depresjon

Om du føler deg deprimert og det går ut over dine daglige gjøremål, er det ofte nyttig å prate med noen. Det er naturlig å kjenne på depresjonsfølelse og tristhet i perioder igjennom livet. Det å snakke med noen, holde deg i fysisk aktivitet, spise tilstrekkelig og opprettholde kontakt med venner og familie, kan hjelpe deg å bedre håndtere den vanskelig perioden.

Om du opplever at depresjonsfølelsen vedvarer og du ikke takler hverdagslige aktiviteter, slik som å dra på skole eller jobb eller ta vare på deg selv, bør du søke hjelp. Du kan kontakte legen din for å få avklart om plagene dine skyldes depresjon eller om annen sykdom eller medisinbruk kan være årsaken. Legen din kan avklare dette gjennom samtale, ved undersøkelse og eventuelt ved laboratorieprøver.

Sykehistorie

Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise depresjon. For å avgjøre om du er deprimert og i hvor stor grad plagene påvirker din daglige funksjon, vil legen stille deg en rekke spørsmål. Ofte bruker legen et spørreskjema som er laget for å måle graden av depresjon, for eksempel MADRS. Legen vil også spørre deg ut om alkohol- og medikamentbruk, om du har annen psykisk eller fysisk sykdom, om du har vært deprimert før og hvordan det ble behandlet, om du har tenkt på død og selvmord og om andre i familien har hatt depresjoner. Vurderingen vil også inneholde en undersøkelse av din mentale status for å bedømme om måten du snakker på, tankene du har og hukommelsen er påvirket, noe ses hos en andel av personer med depressiv eller manisk-depressiv sykdom.

Med disse spørsmålene sammen med en fullstendig sykehistorie om når plagene startet, hvor lenge de har vart, om du har hatt det før og om du er blitt behandlet for depresjon tidligere, kan legen stille diagnosen. For å stille diagnosen depresjon må tilstanden ha vart i minst to uker, symptomene være tilstede mesteparten av dagen og nesten alle dagene, og tilstanden skal ikke være et direkte resultat av somatisk sykdom eller rusmiddelavhengighet/-misbruk.

Det finnes ulike former for depresjon. Ved minst to depressive episoder atskilt av flere måneder uten større stemningsendringer kalles det gjerne tilbakevendende depressiv lidelse. Ved depresjonsfølelse som vedvarer i to år eller mer —mesteparten av dagen de fleste av dagene, uten at kriteriene for depressiv lidelse er oppfylt kalles gjerne dystymi eller vedvarende affektiv lidelse. En annen form er sesongavhengig affektiv lidelse, eller vinterdepresjon.

Andre undersøkelser?

I mange tilfeller er det ikke nødvendig med blodprøver eller bildediagnostiske undersøkelser. Unntaket er om det er uklarhet om årsaken til depresjonen, om den kan skyldes kroppslig sykdom.

CT eller MR av hjernen kan være aktuelt hos eldre pasienter med debut av første depressive episode siden demens, hjerneslag, kreftsykdom og spredning av kreftssykdom kan presenteres som depressive symptomer.

Henvisning til spesialist?

Følgende faktorer kan tale for at en person med depresjon kan behandles i primærhelsetjenesten:

• Det foreligger få symptomer 
• Det er ingen tilfeller av depresjon i familien
• Personen har god sosial støtte fra familien og venner
• Symptomer som har vedvart mindre enn to uker
• Episoder med depresjon som kommer tilbake med en viss regelmessighet, for eksempel vinterdepresjon
• Det ser ikke ut til å foreligge noen selvmordsrisiko
• Personen fungerer relativt bra i hverdagen

Følgende faktorer taler for henvisning til spesialisthelsetjenesten:

• Dårlig eller ufullstendig virkning av behandling
• Tilbakefall av moderat til alvorlig depresjon innen ett år
• Forhøyet selvmordsrisiko
• Nedsatt evne til egenomsorg
• Bipolar sykdom
• Dyp, alvorlig depresjon
• Gravide med fødselsdepresjon
• Rusmiddelmisbruk/avhengighet eller alvorlige personlighetsforstyrrelser som gjør diagnose og behandling vanskeligere

Følgende faktorer taler for henvisning til akutt vurdering i psykisk helsevern:

• Stor selvmordsfare eller selvmordsplaner
• Psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner
• Sterk uro samtidig med en rekke alvorlige symptomer
• Alvorlig nedsatt evne til egenomsorg

I de mest alvorlige tilfellene kan det være nødvendig med innleggelse under tvang i henhold til kapittel 3 i psykisk helsevernloven.

Pasientorganisasjon

Mental Helse Norge

• Døgnåpent hjelpetelefon: 116 123
• Arbeidslivstelefon: 116 123 (tast 3)
• Sidetmedord , chat og forum
• E-post: post@mentalhelse.no