Depresjon

Hva er depresjon?

Hovedsymptomene er følelse av nedstemthet, tap av interesser og lyst, redusert energi og økt trettbarhet.

Andre symptomer kan være skyldfølelse eller dårlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, hos noen rastløshet, uro, oppspilthet, søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap.

For å stille diagnosen må symptomene ha vart i minst to uker. Det skilles mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner. Depresjonsfølelse er lettere grader av depressive symptomer over en kortere tidsperiode. Når depresjonsfølelsen er vedvarende i 2 år eller mer kalles det gjerne dystymi.

Animasjon av depresjon

Forekomst

I Norge rammes én av ti personer av depresjon i løpet av livet. Forekomsten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. Særlig i yngre aldersgrupper (fra 15 til 29 år) er det sett en økning i perioden 2010 til 2020. Kvinner er oftere utsatt for depresjon enn menn.

Omkring halvparten av de som har hatt en depresjon, får nye episoder med depresjon senere i livet.

Årsaker

Sannsynligvis er årsaken sammensatt i form av et samspill mellom biologiske, sosiale og psykologiske faktorer. Genetiske faktorer bidrar sannsynligvis også. 

I mange tilfeller har personer som rammes av depresjon forut opplevd hendelser som beskrives som vonde, smertefulle eller skamfylte. Hendelsene kan være relatert til tapsopplevelser, men kan også være knyttet til egne forventninger om andre eller en selv. Negative følelser rettet mot en selv kan ha oppstått som følge av skuffelser og tap, dårlig regulering av selvfølelse, raseri rettet mot seg selv, og følelse av hjelpeløshet og håpløshet. 

Risikoen for å utvikle depresjon øker etter svært stressende eller belastende livshendelser, ulykker, tap av nære personer og eksistensielle kriser. Traumer slik som seksuelle overgrep øker risikoen for depresjon senere i livet. Sosiale og økonomiske faktorer og arbeidsmiljø kan bidra til utvikling av depresjon.

Personer med annen psykisk sykdom, tidligere depresjon eller rusmiddelavhengighet har økt risiko for depressive symptomer og depresjon.

En rekke biologiske forhold kan være medvirkende årsaker til depresjon, slik som kronisk sykdom som hjerneslag, hjerteinfarkt, KOLS, nevrologisk sykdom og demens.

Diagnosen

Sykehistorien er den viktigste informasjonen legen har å basere seg på når diagnosen skal stilles. Sentralt i utredningen står kartlegging av alle symptomer. Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale, gjerne supplert med bruk av egne kartleggingsskjema. 

En depresjonstest vil som regel gjennomføres. Blant de mest brukte testene er et spørreskjema kalt MADRS . Testen er et viktig hjelpemiddel for legen når hen skal stille diagnosen og for å følge utviklingen av deperesjon og effekt av behandlingen over tid.

Legeundersøkelse er nødvendig ved kroppslige plager, noe som er vanlig ved depresjon - og som i noen tilfeller også kan være tegn på underliggende sykdom som årsak til depressive symptomer. 

Behandling

Behandling av depresjon innebærer både å behandle den aktuelle depresjonen, men også tiltak for å forhindre senere episoder med depresjoner. Pasient og behandler bør avtale hvilke mål man arbeider mot. 

Fysisk aktivitet og trening

Det er anbefalt å finne måter å holde seg i aktivitet på. Fysisk trening er vist å ha en gunstig effekt på depressive symptomer. Dette er sett å gjelde ved alle former for fysisk aktivitet og effekten er gjerne umiddelbar.

Lavterskeltilbud

Rask psykisk helsehjelp er et tilbud i kommunen for personer over 16 år med søvnproblemer, angst, mild eller moderat depresjon eller begynnende rusmiddelproblemer. Tilbudet er gratis og du trenger ikke henvisinig fra lege. Ta kontakt med kommunen der du bor for informasjon om deres tilbud. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) har informasjon om tilbudet på sin nettside; www.napha.no .

Psykoterapi

Psykologisk behandling er det viktigste elementet i behandlingen. Den psykologiske teknikken som brukes mest, og hvor en god effekt er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur, er såkalt kognitiv atferdsterapi. En slik behandling kan også gis med godt resultat over internett, og etterhvert som apper på mobile enheter, det vil si uten direkte kontakt med en behandler. Atferdsbehandling innebærer å identifisere såkalte automatiske negative tanker og tankestrukturer. Disse tankene prøver man så å bearbeide og endre i positiv retning.

På helsenettsiden NHI.no finner du selvhjelpsprogrammer for behandling av depresjon. 

• Selvhjelpsprogram for pasienter med depresjon på NHI.no
• Pasientinformasjon om selvhjelpsprogrammene på NHI.no

Antidepressiva

Antidepressive medikamenter (også kalt antidepressiva, SSRI, SNRI og TCA) er aktuelt ved moderate og alvorlige depresjoner som ikke går over av seg selv. Legemiddelbehandling gis i tillegg til støttesamtaler eller psykoterapi. En eventuell effekt kan vise seg på ulike måter:

1. Man blir mer aktiv, tretthet og apati reduseres.
2. Antidepressiv effekt, men virkningen trer vanligvis inn først etter noen uker.

Nytten av antidepressiva er best dokumentert ved moderat og alvorlig depresjon, mens nytten er tvilsom for milde tilfeller. Bare én av tre med depresjon som behandles med ett enkelt antidepressivum, oppnår komplett bedring i løpet av tre måneder. Virkningen kan inntre etter én til to uker og tiltar gjerne over de kommende ukene.

Elektrokonvulsiv behandling

Elektrokonvulsiv behandling kan være en nyttig behandling ved alvorlig depresjon. Under narkose sendes strøm gjennom hjernen. Behandlingen brukes ved dype depresjoner med næringsvegring, selvmordsfare, sterk angst og forvirring og har gjerne raskt innsettende effekt.

Prognosen

Uten behandling varer en depresjon gjerne i seks måneder til to år. Symptomer ved depresjon kan ha et svingende forløp med dårlige og mindre dårlige perioder. En ny episode med depresjon kan utløses av for eksempel en psykisk opprivende hendelse, tap av en nær person eller en ulykke. 

Prognosen for den enkelte depressive episoden er vanligvis god, men omkring halvparten av dem som har hatt sin første depresjonsperiode, får nye episoder. Dessuten regner man at cirka ti prosent får en kronisk og vedvarende depresjon. Langvarig, forebyggende behandling kan derfor redusere den fremtidige sykeligheten.

Ved riktig diagnose og behandling (psykologisk behandling, støtteterapi og eventuelt medikamenter) kan en forvente at 60 til 80 prosent har markant effekt av behandling etter seks uker.

Pasientorganisasjon

1. Mental Helse Norge
   Telefon: 09875
   Døgnåpent hjelpetelefon: 116 123
   Arbeidslivstelefon: 815 44 544
   E-post: post@mentalhelse.no
   www.mentalhelse.no