Antidepressiva nedtrappingssyndrom

Hva er antidepressiva nedtrappingssyndrom?

Brå stans (seponering) i behandlingen med legemidler mot depresjon (antidepressiva) er noen ganger forbundet med seponeringssymptomer eller nedtrappingssymptomer. Dette er vanligvis milde og selvbegrensende symptomer, men hos noen oppstår flere og mer uttalte plager og en kan da kalle det "antidepressiva nedtrappingssyndrom". Syndrom betyr samling av mange symptomer. I svært sjeldne tilfeller er det mer alvorlige symptomer slik som psykose (endret virkelighetsoppfatning), mani, balanseforstyrrelser og oppkast.

Svimmelhet er et hyppig symptom, andre hyppige symptomer kan være irritabilitet, søvnproblemer, kvalme og hodepine som starter få dager etter seponering. Andre symptomer kan være forkjølelsessymptomer som rennende nese, muskelsmerter (myalgier) og frysninger, sensoriske forstyrrelser og en følelse av "elektriske støt" i hodet, angst, dysfori, fatigue, tremor, parestesier, livlige drømmer.

Det er sprikende data på forekomst av tilstanden. I kontrollerte studier er det sett at omkring én av tre får noen form symptomer ved stans av behandlingen. 

Årsaker

Alle typer antidepressiva er rapportert å kunne gi slike symptomer, enten som følge av brå stans eller for rask nedtrapping av behandlingen. De mest brukte antidepressiva er ulike typer av SSRI, SNRI og trisykliske antidepressiver. Andre eksempler på antidepressiver er mirtazapin, bupropion og duloksetin.

Det finnes ingen sikker forklaring på antidepressiva nedtrappingssyndrom. Det finnes ikke systematisk innsamlede data, men syndromet synes kun unntaksvis å forekomme dersom behandlingstiden er kortere enn seks til åtte uker. 

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien. Symptomene varierer noe avhengig av hvilken type antidepressivum som brukes. De vanligste symptomene ved stans i bruken (seponering) av et SSRI er svimmelhet, irritabilitet, søvnproblemer, kvalme og hodepine. 

Nedtrappingssymptomer opptrer typisk innen en til tre dager etter stans eller nedtrapping av behandlingen og forsvinner vanligvis raskt når behandlingen gjenopptas. Symptomene er som regel milde og går over av seg selv i løpet av en til to uker. I sjeldne men alvorlige tilfeller kan stans i behandlingen føre til sinnsforvirring og alvorlige tankeforstyrrelser. 

Nedtrappingssyndrom kan oppstå ved skifte fra ett antidepressivum til et annet. Hvis det nye medikamentet har andre egenskaper, kan nedtrappingssyndrom mistolkes som bivirkninger av det nye medikamentet.

Behandling

De fleste får beskjedne symptomer og behøver ingen annen behandling enn informasjon om at plagene går over av seg selv. Ved mer uttalte plager kan det være aktuelt å starte behandlingen igjen for så å trappe mer gradvis ned. Dersom heller ikke langsom nedtrapping går bra, kan man forsøke å skifte fra et legemiddel med kort halveringstid (eks. paroksetin) til et legemiddel med lengre halveringstid og deretter trappe langsomt ned. 

Det er viktig å ta medisinen regelmessig - i noen tilfeller kan selv det å glemme én dose, gi ubehag. Dersom du behandles med antidepressivum, er det et godt råd å ikke stanse behandlingen for tidlig eller for brått. For tidlig stans av behandlingen kan øke risikoen for tilbakefall. 

Selv om det ikke finnes forskning som sammenligner brå stans i behandlingen med avtrappende dosering, så anbefales gradvis nedtrapping av antidepressiva. Du bør trappe ned medisineringen over fire til åtte uker for å minske risikoen for plager. Det er mulig å trappe ned dosen raskere dersom dosen er lav, mens nedtrappingen bør ta lengre tid (tre måneder eller mer) etter langvarig vedlikeholdsterapi.

Vil du vite mer?

• Antidepressiver - SSRI, SNRI
• Trisykliske antidepressiver