Rødming

Hva er rødming?

Rødming er et vanlig fenomen og forekommer nokså likt blant kvinner og menn. Plagsom rødming er likevel forholdsvis sjelden hos de fleste av oss. Hos noen mennesker er rødming så uttalt at det blir en plage, som kan være ødeleggende sosialt og i yrkessammenheng. Ubehaget fra rødmingen kan føre til at man unngår å møte andre mennesker, selv venner. I noen tilfeller utvikler man er plagsom fobi (=frykt for) rødmingen som kan lede til angstlidelsen sosial fobi.

Vi rødmer fordi blodårene i huden (kapillærene) utvider seg og tillater mer blod å flyte under overflaten til huden, slik at den blir rød og føles varm. Vanligvis oppstår rødming på øvre del av brystet, eller nederst på halsen, men rødmen kan også dekke ansiktet. Hos noen kan rødming spre seg ned til kroppen og bena.

Rødming forekommer ufrivillig, man klarer ikke å kontrollere det, og rødmingen kan utløses selv av mindre følelsesreaksjoner (emosjoner).

Personer som søker hjelp, kan oppleve at helsepersonell er dårlig informert om behandlingstiltak. De blir ofte fortalt at det ikke er noe å gjøre med rødmingen, eller de får høre at "du vokser det nok av deg".

Hva skjer i kroppen når du rødmer?

Det finnes en rekke teorier om hvorfor vi blir røde. Når vi utsettes for følelsesmessige stimuli, kan kroppen reagere med en "slåss eller flykt" reaksjon, noe som stimulerer til frigjøring av ekstra adrenalin (et hormon fra binyrene). Adrenalinet virker på det sympatiske nervesystemet som styrer en del av det ikke-viljestyrte nervesystemet. Når dette systemet stimuleres, fører det blant annet til utvidelse av blodårer i deler av kroppen, inklusive i ansiktet, hvor huden derfor blir rød og varm. Hos personer som stadig plages med rødming, tror noen eksperter at forklaringen er et overaktivt sympatisk nervesystem.

Ikke-emosjonelle årsaker til rødming

Det finnes andre årsaker til rødming enn følelsesmessige reaksjoner, og disse må utelukkes.

• Fysisk aktivitet eller sterk varme fører til at blodårene blant annet i ansiktshuden utvider seg for å hjelpe kroppen til å bli kvitt varme
• Anfall med rødming hos kvinner i overgangsalderen skyldes et fall i kroppens østrogennivå
• Mange medikamenter og alkohol kan utløse rødming, det samme gjelder noen matslag
• Hudsykdommen rosacea kan i noen tilfeller ha en forhistorie med økt tendens til å rødme
• Det finnes også sjeldne sykdommer, for eksempel karsinoid, som fører til rødming

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av den typiske sykehistorien. Det er vanligvis ikke påkrevd å gjøre tilleggsundersøkelser, men ved mistanke underliggende sykdom kan det være aktuelt å ta blodprøver eller andre undersøkelser.

Behandling av rødming

Alle kan oppleve rødming, for eksempel ved inntak av svært sterk mat eller når vi blir konfrontert med at vi har gjort noe dumt. Men bare et fåtall av oss er så ille plaget at det gir grunn til å vurdere tiltak.

For noen som er disponert for rødming hjelper det å unngå varme drikker, sterkt krydret mat, alkohol.

For de med alvorlig rødming som utløses ved mindre belastninger, finnes flere behandlingsmuligheter. Noen velger ganske enkelt å bruke kamuflerende kosmetikk eller høyhalsede klær. Andre kan ha nytte av kognitiv atferdsterapi, eksponeringsterapi. Noen prøver hypnose. Medikamentell behandling med betablokkere kan redusere rødming, selv om det ikke finnes vitenskapelige bevis for det. Angstdempende medisiner og antidepressiva kan lindre angsten forbundet med fargeendringen, men de synes ikke å påvirke selve rødmingen.

I unntakstilfeller, der ingen behandling eller råd har ført til bedring kan det være aktuelt å gjøre et inngrep der kirurgen klipser eller kutter de nervene som styrer svettekjertlene (sympatiske nerver). Det gjelder først og fremst ved kraftig svetting fra håndflater og plagsom ansiktsrødme. Det er et omdiskutert og krevende inngrep med risiko for alvorlige komplikasjoner og ettervirkninger som sammenklapping av lungen (pneumothorax), blodansamling i lungeposen, nevrologiske følgetilstander, infeksjon. Inngrepet vil stoppe svetting fra håndflatene effektivt, men en stor andel får etter en tid såkalt kompensatorisk svetting på andre hudområder som kan oppleves som svært plagsomt. Når inngrepet er gjort, lar det seg ikke gjøre å reparere nervestrengen slik at den blir som før igjen. I Sverige er denne behandlingen ikke lenger anbefalt på grunn av høy risiko for alvorlige bivirkninger.