Overgangsalderen

Egenbehandling

Du kan selv gjøre tiltak som kan ha positiv effekt på overgangsplager.

Fysisk aktivitet er vist å ha positiv effekt på søvn og humør og kan hos noen ha effekt på grad av hetetokter og svettetokter. I tillegg har fysisk aktivitet generelle fordeler som blir viktigere med årene —forebygging av hjerte- og karsykdom og beintap.

Det er begrenset forskning på effekten av kosthold mot overgangsplager, men vektreduksjon hos personer med fedme kan redusere både hyppighet og grad av hetetokter og svettetokter. Noen opplever at plagene blir verre av sterkt krydret mat, alkohol eller varme drikker. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at det hjelper å holde seg unna slike faktorer, men du kan trygt prøve deg fram.

Hormonbehandling

Kvinner som får tidlig menopause eller prematur menopause (45 år eller yngre) anbefales hormonbehandling uavhengig av symptomer frem til naturlig alder for menopause ved 52 til 53 års alder. Hos disse regnes hormonbehandlingen som hormonerstatning som bidrar til å redusere risiko for hjerte- og karsykdom og benskjørhet.

Les mer om: Østrogenmangel hos unge kvinner.

Er du 45 år eller eldre og har overgangsplager i den grad at det påvirker funksjonen din i dagliglivet kan det også være aktuelt med hormonbehandling. 

Hormonbehandling kan deles inn i lokal behandling og såkalt "systemisk" behandling

• Lokal behandling innebærer tilførsel av østrogen i form av vagitorier, tabletter for bruk i skjeden eller krem, eventuelt prasteron vagitorier. 
• Systemisk behandling gis i form av tabletter eller som plaster, spray eller gel og hormonene tas opp i blodet vis tarmslimhinnen eller huden og virker i kroppen generelt.

Har du plager på grunn av østrogenmangel i slimhinnene i underlivet —slik som kløe, svie, irritasjon i skjeden, smerter ved samleie, vannlatingssvie og hyppig vannlating, kan hormonbehandling gitt via slimhinnene i skjeden ha effekt. Lokal hormonbehandling øker ikke risikoen for brystkreft eller blodpropp.

Ved andre overgangsplager benyttes systemisk hormonbehandling. Dette er effektiv behandling med dokumentert effekt på hetetokter og svettetokter (vasomotoriske symptomer), på søvn og østrogenmangelsymptomer i urinveiene og vagina.

Legen vil først kartlegge om plagene dine skyldes overgangsalder. Både stress og sykdom kan gi likende symptomer eller virke inn på overgangsplagene. Dernest kartlegges om du har eller har hatt tilstander som medfører at du ikke bør bruke hormoner, slik som brystkreft. Behandling med østrogen kombinert med gestagen gir sannsynligvis en liten økning av risikoen for brystkreft. Om du ikke kan bruke hormoner finnes andre midler som kan ha effekt ved overgangsplager.

Hvis hormonbehandling er aktuelt får du informasjon om nytte og risiko. Det regnes generelt at nytten er større enn risiko når overgangssymptomene påvirker livskvaliteten og hormonbehandlingen startes mindre enn 10 år etter menopause og før 60 års alder. Dersom du tidligere har fjernet livmoren din, kan du bruke østrogenbehandling alene. Har du fortsatt en intakt livmor anbefales en kombinasjon av østrogen og gestagen eller progesteron for å unngå økt risiko for livmorkreft. Det anbefales å bruke laveste mulige effektive dose. 

Les mer om: Hormonbehandling ved overgangsplager.

Legen følger opp regelmessig at behandling fortsatt er effektiv og nødvendig, og ved behov gjenta vurderingen av eventuelle risikofaktorer. Etter noen år er det fornuftig med et forsøk på nedtrapping eller å avslutte behandlingen for å vurdere om plagene er forsvunnet eller redusert såpass at du ikke trenger videre behandling. 

Behandling uten hormoner

Legemidler uten hormoner kan ha effekt, ett middel kalt fezolinetant er vist effektivt ved moderate til uttalte hetetokter og svettetokter. Antidepressiva kan ha effekt ved uttalte humørsvingninger.

Mange forsøker håndkjøpspreparater og kosttilskudd mot plager ved overgangsalderen. Planteøstrogener brukes en del (soya-produkter, rød kløver med mer), men effekt av slik behandling er ikke godt dokumentert. Klaseormdrue (black cohosh, cimicifuga racemosa), et plantebasert produkt som er østrogenfritt, er funnet å muligens ha noe effekt, men tilstrekkelig god dokumentasjon mangler. Klaseormdrue kan i sjeldne tilfeller føre til alvorlig leverskade.