Vulvovaginal lichen planus

Hva er vulvovaginal lichen planus?

Kvinnelige kjønnsorganer

Lichen planus (LP) er en betennelsestilstand som kan forekomme i hud og på slimhinner i munn, øyne, nese, magetarmkanalen, i urinrøret, omkring endetarmsåpningen, på vulva og i vagina.

Les mer om: Lichen planus i hud og Lichen planus i munnslimhinnen.

Vulva er betegnelsen på de ytre kjønnsorganer til kvinnen og består av klitoris, ytre og indre kjønnslepper. Vagina er skjeden. Vulvovaginal betyr derfor lokalisert til ytre kjønnsorganer og skjeden.

Det finnes tre forskjellige hovedvarianter av LP i underlivet:

• Erosiv lichen planus - den vanligste varianten
• Klassisk (også kalt papuloskvamøs) lichen planus
• Hypertrofisk lichen planus

Forekomsten av lichen planus er høyest i aldersgruppen 30 til 60 år, tilstanden forekommer også hos yngre og eldre kvinner. Lichen planus kan likne på lichen sclerosus, men er klart sjeldnere.

Årsak

Årsaken er ikke kjent, sannsynligvis spiller både genetiske og miljømessige faktorer inn. Sykdomsmekanismen er delvis kjent og innebærer at egne immunceller angriper celler i hud og slimhinner vulvovaginalt. Dette kalles autoimmun tilstand. 

Diagnostikk

Diagnosen kan være vanskelig å stille. Funn av typiske forandringer i hud, på slimhinnene i underlivet og eventuelt i munnhulen kan være tilstrekkelig for å bekrefte lichen planus. 

Ved LP på hud dannes det rød-lilla, flate utslett, eventuelt med hvite stripede områder. Utslettet finnes som regel på innsiden av håndleddene og på anklene, men kan forekomme på flere hudområder. Utslettene er ofte sterkt kløende.

I slimhinnene i munnhulen, på vulva og i vagina hos kvinner eller på penis hos menn, ses hyppigst erosiv LP. Over 50 prosent av kvinner med erosiv lichen planus vulvovaginalt har også tilsvarende slimhinneforandringer i munnhulen. 

Erosiv lichen planus er ofte en svært smertefull tilstand som kan være vanskelig å behandle. Andre symptomer ved LP kan være brenning, ubehag, blødning etter samleie, eventuelt smerter under samleie, eventuelt endret utflod. Utslettet ved erosiv LP starter gjerne som sår i slimhinnen med en rød-fiolett ring rundt. Noen har i tillegg slimhinneforandringer som er nettliknende hvite striper. Over tid kan hudforandringene føre til større sår som kan danne arr og sammenvoksninger i skjedeåpningen og skjeden. Utseendet på kjønnsåpningen og kjønnsleppene kan endres.

Gynekologisk undersøkelse er nødvendig for å stille diagnosen. Ved erosiv LP kan undersøkelsen være smertefull eller umulig å gjennomføre. I mange tilfeller tas en vevsprøve (biopsi) fra hudforandringene for undersøkelse i mikroskop.

Behandling

Det finnes dessverre ingen behandling som kurerer LP i underlivet. Målet med behandlingen er dempe symptomer, hindre forverring og forebygge arr og sammenvoksninger. Informasjon er en viktig del av behandlingen.

Første behandlingstiltak er vanligvis bruk av lokale kortisonmidler i form av salve eller skum. Det må vanligvis sterk kortisonsalve til for å oppnå effekt. For noen kan lokalbedøvende midler ha noe effekt på brenning, smerter eller kløe. 

Dersom lokalbehandling ikke har tilstrekkelig effekt kan tablettbehandling med immundempende midler være aktuelt. Fordi tilstanden er sjelden, mangler det gode studier på hvilken behandling som har effekt. Slik behandling foregår gjerne ved en vulvaklinikk med spesiell kompetanse på hudsykdom i underlivet.

Prognose

Det er uklart om vulvovaginal lichen planus gir økt risiko for hudkreft i området, men det synes å være god grunn til å følge opp pasienter med denne tilstanden. Regelmessige kontroller anbefales, og enhver hudforandring som ikke lar seg drive tilbake, bør biopseres for å utelukke kreftsykdom.