Bakers cyste

Hva er Bakers cyste ?

Kne med Bakers cyste

Bakers cyste (se tegning) er en utposning av leddkapselen til kneleddet. Cysten er lokalisert til baksiden av kneleddet, i knehasen. Ofte er slike forandringer så små at de gir lite eller ingen ubehag. Andre ganger er cysten så stor at man både kan kjenne og se hevelsen, og det strammer og er ubehagelig i knehasen. Cysten vil ofte bli mindre eller forsvinner helt etter at kneet avlastes i en periode, men kan komme tilbake igjen. Cysten kan unntaksvis sprekke og gir da plutselige smerter nedover i leggen. Væsken trenger ned mellom leggmusklene og forårsaker betennelse i området. Leggen blir rød og øm, og strekking av ankelen gir smerter i leggen.

Tilstanden opptrer hyppigst hos voksne, og forekomsten øker med alderen. Blant pasienter som henvises på grunn av kneplager, anslår man at rundt en fjerdedel har en Bakers cyste. Tilstanden kan også ses hos barn (hyppigst i alderen 4—7 år). Sammenliknet med Bakers cyste hos voksne, er årsakene, forløp og prognose forskjellige hos barn.  

Årsak

Hos voksne oppstår Bakers cyste vanligvis som følge av til tilstander med vedvarende forhøyet trykk inne i leddhulen på grunn av økt produksjon av leddvæske. Det høye trykket får leddkapselen til å buke ut og gi etter i et område baktil. De vanligste underliggende tilstandene som medfører vedvarende eller hyppig tilbakevendende overproduksjon av leddvæske, er kneleddsartrose og følgetilstander av ulike kneskader (for eksempel menisk- eller korsbåndskade). Også tilbakevendende betennelser i kneleddet (for eksempel ved leddgikt) kan medføre overproduksjon av leddvæske og varige sykelige forandringer i leddet.

Hos barn foreligger det ofte en medfødt svakhet i kneleddets bakre leddkapsel, noe som kan føre til et brokk med påfølgende utvikling av Bakers cyste. Tilstanden forekommer hyppigere hos barn med leddgikt. 

Diagnostikk

Pasientens beskrivelse av symptomene og legens undersøkelse av kneet der han eller hun kjenner hevelsen i knehasen, gir som regel diagnosen. Cysten kjennes vanligvis som en fast oppfylning bakpå kneet og litt nedenfor knehasen når personen står med strakt kne. Når kneet bøyes, blir oppfylningen mykere, mindre stor og kan forsvinne helt.

Ved mistanke om betennelse kan det tas blodprøver, og eventuelt kan det tappes leddvæske for undersøkelse på laboratorium. Men som oftest er ikke det nødvendig. Ved tvil om diagnosen er en ultralydundersøkelse velegnet som bildeundersøkelse. 

Ved mistanke om en sprukket Bakers cyste er det viktig å utelukke at det foreligger blodpropp eller annen form for akutt sykdom i leggen.

Behandling

Dersom cysten oppdages tilfeldig og ikke gir symptomer, er det ikke behov for behandling. Hos voksne som har symptomer, starter behandlingen med aktivitetstilpasning. Aktiviteter som forverrer tilstanden, unngås i størst mulig grad i en periode. Aktiviteter som bedrer kneets funksjon derimot, fremmes på en systematisk og god måte. Hvordan gjør man det?

En hyppig forekommende underliggende årsak til Bakers cyste hos godt voksne og eldre personer, er kneleddsartrose. Ved denne tilstanden finnes det en rekke tiltak som personen selv kan gjøre for å bedre kneleddets helse. Egenbehandlingen krever disiplin og må utføres som varig livsstilsendring for å ha effekt. Dersom personen lykkes med å gjennomføre behandlingen, vil denne også gi en rekke positive ringvirkninger på personens generelle helse. Les mer om kneleddsartrose her.

Egenbehandling i form for systematisk opptrening av kneleddets stabiliserende muskler og vektreduksjon ved overvekt/fedme vil også være hensiktsmessig ved følgetilstand etter alvorlig indre kneskade, selv om det ikke (enda) foreligger kneleddsartrose. En fysioterapeut, manuellterapeut eller allmennlege kan gi råd og veiledning ved behov.  

Ved manglende effekt av riktig gjennomført egenbehandling i minst seks måneder, kan andre tiltak vurderes. Hos noen kan det være aktuelt med ortopedisk operasjon, avhengig av underliggende skade/tilstand. Økt mengde leddvæske i kneleddet kan tappes (gjerne under ultralydveiledning), og det kan gis en påfølgende kortisoninjeksjon. Det er ikke uvanlig med tilbakefall etter denne type behandling, spesielt hos godt voksne og eldre. Store og plagsomme cyster kan en sjelden gang fjernes ved operasjon.

Av og til kan en Bakers cyste sprekke, noe som gir akutte smerter i leggen. Dersom helsepersonell konkluderer med at en sprukket Bakers cyste er årsaken til akutte leggsmerter, behandles tilstanden med å gi leggen hvileperioder utover dagen, gjerne ved å holde den hevet over hjertehøyde (elevasjon), bruk av komprimerende bind/trykkbandasje eller støttestrømper, eventuelt noe nedkjøling (ispose, kuldepakning) og smertestillende ved behov. 

Bakers cyster hos barn ser man som regel an, da mange av disse ikke krever behandling. Ved vedvarende eller uttalte plager kan barnet henvises til barnelege for vurdering av behandling.

Prognose

Hos barn går cystene ofte tilbake av seg selv etter noen år. Også hos voksne vil de fleste Bakers cyster gå tilbake over tid, særlig hvis kneleddets funksjon bedres med riktig behandling. Hvis den underliggende årsaken består, vil imidlertid hevelsen svært ofte komme tilbake.

Hos noen voksne kan cysten med tiden utvide seg gradvis, og den kan i sene stadier strekke seg langt ned på leggen. Noen ganger kan cysten sprekke.