Ansiktslammelse (facialisparese)

Hva er facialisparese?

Facialisparese er en ansiktslammelse som skyldes en skade av ansiktets bevegelsesnerve (nervus facialis). Lammelsen kan skyldes en perifer skade, som vil si en skade etter nervens avgang fra sentralnervesystemet, eller en sentral skade, som skyldes en skade i sentralnervesystemet (vanligvis hjerneslag). For legene er det vanligvis enkelt å skille mellom perifer og sentral ansiktslammelse. En sentral lammelse er vanligvis nesten alltid ledsaget av andre symptomer og vil ikke beskrives nærmere her.

Perifer ansiktslammelse er en forholdsvis vanlig tilstand hos ellers friske personer og kalles ofte Bells lammelse.

Forekomst

Det oppstår mellom 11-50 nye tilfeller med perifer ansiktslammelse per 100 000 personer hvert år. Tilstanden forekommer like hyppig blant kvinner og menn. Hyppigst forekommer ansiktslammelse i aldersgruppen mellom 15 og 60 år.

Årsak

Perifer ansiktslammelse oppstår som regel uten noe forvarsel, og uten sikker forklaring eller tegn til annen sykdom. Det har lenge vært en diskusjon om årsaken kan være en virusinfeksjon. Man tror en stor andel av tilfellene med ansiktslammelse skyldes aktivering av herpes simplex viruset (HSV), noe sjeldnere herpes zoster-viruset (VZV) (Ramsay Hunt syndrom). Det er imidlertid ingen enkel måte å dokumentere det på.

Perifer ansiktslammelse kan i noen tilfeller skyldes nevroborreliose etter flåttbitt, og ved slik mistanke vil man bli utredet for dette.

Andre sjeldnere årsaker er sarkoidose, Guillain-Barrés syndrom, tuberkulose, skader etter tannbehandling eller operasjoner i området, eller andre sjeldne sykdommer. Det er også rapportert om tilfeller etter influensavaksinasjon.

Diagnosen

Pasienten eller de rundt kan oppdage slapphet på den ene siden av ansiktet. Det kan være vanskelig å åpne eller lukke øyet, eller å rynke pannen skikkelig eller smile normalt. Dessuten kan talen bli sløret/snøvlete. Det er også vanskelig å holde spytt inne i munnen, så man har lett for å sikle. Lammelsen kan demonstreres når en ber pasienten om å forsøke å smile, vise tenner, plystre, rynke pannen og knipe igjen øynene.

Videre undersøkelser er avhengig av hva legen mistenker som mulig årsak. Mange trenger ingen ytterligere undersøkelse eller utredning.

Behandling

Formålet med behandlingen er å bidra til å påskynde tilhelingen og beskytte øyet mot skader på hornhinnen. 

Prognose

Om lag 80 prosent av personene som har fått perifer ansiktslammelse av ukjent årsak, blir helt friske. Mindre enn ti prosent får en varig lammelse. De lettere lammelsene bedres ofte i løpet av fire til seks uker. De mer omfattende lammelsene kan vedvare i tre til seks måneder, noen ganger lengre. Selv om du ikke blir bedre før etter lengre tid, er det imidlertid fortsatt sjanser for at du blir helt bra.

Yngre pasienter med lettere grader av lammelse har de beste utsiktene for å bli helt kvitt lammelsen.