Seksuelle overgrep

Bakgrunn

Denne teksten er utviklet for NEL av NORCE: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin av Grethe E. Johnsen, Dina Midttun og Gerd Jorunn Møller Delaveris. Sist revidert 15. mai 2026.

Hva er seksuelle overgrep?

Seksuelle overgrep brukes som en samlebetegnelse og omfatter et bredt spekter av uønskede seksuelle handlinger. Dette kan for eksempel være beføling, masturbasjon, forsøk på og gjennomført penetrasjon av kroppsåpninger med penis, fingre eller gjenstand.

Det kan også være seksuelle handlinger uten direkte fysisk kontakt, for eksempel digitalt / på nett. Overvinnelse kan skje gjennom fysisk vold, trusler, makt, press, rus, manipulering eller utnyttelse av autoritetsposisjon.

Seksuelt krenkende atferd defineres også som seksuelle overgrep, for eksempel i form av verbale krenkelser, slibrigheter og blotting.

Voldtekt er en konkret juridisk definisjon i straffeloven og denne stemmer ikke nødvendigvis med folks oppfatning av hva som er "voldtekt". Det viktigste er at den som er utsatt for overgrep oppsøker hjelp og forteller konkret om hva som har skjedd, selv om de kanskje ikke husker alt eller er usikre på hva de har opplevd.

Et barn utsettes for seksuelle overgrep når det involveres i seksuell aktivitet som det ikke er i stand til å forstå, ikke kan gi samtykke til og ikke er modent for, eller som strider mot lover og normer i samfunnet. Dette omfatter også all seksuell aktivitet med barn yngre enn 16 år.

Forekomst

Risikofaktorer

Forskning viser at det finnes risikofaktorer for å utsettes for seksuelle overgrep. Dette betyr ikke at det er den utsattes ansvar eller skyld, men kunnskapen kan gjøre helsetjenesten bedre rustet til å avdekke overgrep, ivareta sårbare grupper og gi tilpasset hjelp.

Ungdom og unge mennesker er inntil fire ganger oftere utsatt for seksuelle overgrep enn mer voksne. Personer som ble utsatt for overgrep som barn har større risiko for å oppleve det på nytt.

Bruk av alkohol og andre rusmidler er en betydelig risikofakto.

Andre grupper med forhøyet risiko er rusavhengige, sexarbeidere, personer som lever i fengsel, fattige og bostedsløse. Også institusjonsbeboere, eldre og personer med mentale eller fysiske handikap har forhøyet risiko. De kan utnyttes av fremmede eller kjent hjelpepersonell.

Hvordan får legen kjennskap til overgrep?

Av og til kan en henvendelse om overgrep komme øyeblikkelig i etterkant av hendelsen. Andre ganger kan legen få mistanke på grunn av ønske om rusmiddeltesting eller undersøkelser for seksuelt overførbare sykdommer. Av og til kommer slike hendelser opp i dagen under behandling for psykosomatisk- eller psykisk lidelse.

Psykiske problemer kan eskalere i spesielle situasjoner, som for eksempel i forbindelse med svangerskap eller før fødsel.

Undersøkelse etter seksuelle overgrep

Undersøkelse etter seksuelle overgrep er helt frivillig og tilbys uavhengig av anmeldelse.

Det er anbefalt å ta kontakt med overgrepsmottaket for et helhetlig tilbud med både helsehjelp og rettsmedisinske undersøkelser. Fastlegen og andre behandlere kan gi helsehjelp, men utfører ikke rettsmedisinske undersøkelser.

Overgrepsmottaket er et gratis, døgnåpent helsetilbud til ungdommer (de yngre enn 14-16 år får heller hjelp fra barneavdeling på sykehus) og voksne av alle kjønn som har vært utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk eller andre seksuelle overgrep. Man trenger ikke henvisning fra lege for å få hjelp. Man kan ta kontakt med overgrepsmottaket selv om man ikke husker hva som har skjedd. Alle som henvender seg får rask hjelp.

Mottaket tilbyr gratis medisinsk og psykososial akuttbehandling, krisehjelp og rettsmedisinske undersøkelser. Man avgjør selv om man ønsker å takke ja til hele eller bare deler av tilbudet.

Ved undersøkelse på overgrepsmottaket innen en uke etter overgrepet samler man spormateriale fra kroppen og kroppsåpningene som kan brukes som bevis i en politietterforskning. Dette oppbevares trygt på mottaket. Hvis overgrepet har skjedd siste døgnet er det er fint om man ikke dusjer eller skifter klær etter hendelsen før man kommer, eventuelt tar med seg klærne fra hendelsen. Klær som ikke er vasket kan være kilde til spor i lang tid. De ansatte på overgrepsmottaket har taushetsplikt og utleverer ikke spormaterialet til politiet uten skriftlig samtykke fra deg. Man kan gjøre alle undersøkelsene for sikkerhets skyld selv om man ikke vet om man vil anmelde til politiet. Man ser også over kroppen for skader og merker som kan dokumenteres med beskrivelser, skisser og bilder. Skader som trenger behandling ivaretas.

Dersom man har vært utsatt for overgrep, er det vanlig å ta prøver for seksuelt smittsomme sykdommer, som klamydia, gonoré, syfilis, hiv, hepatitt B- og C og for graviditet. Kontrollprøver er nødvendig for å avdekke ev. smitte og det er anbefalt med kontroll i 3 måneder etter mulig smittetidspunkt. Det tas også prøver for å spore rusmidler i urin og blod.

Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep, skal det ikke betales egenandel. Dette gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege.

Behandling

Behandlingen er avhengig av omfanget av skaden. De fleste har ingen skader, eller kun blåmerker og skrubbsår som tilheler uten behandling. Noen har behov for smertestillende eller kvalmestillende. Stivkrampevaksine kan være aktuelt ved åpne sår. Det gis tilbud om forebyggende behandling mot seksuelt overførbar infeksjon slik som vaksinasjon mot hepatitt B eller hiv-forebyggende medisiner. Kvinner i fruktbar alder får tilbud om nødprevensjon hvis de ikke står på sikker prevensjon fra før. Dersom det påvises klamydia eller gonoré behandles det med antibiotika.

Sikkerheten til den rammede må vurderes. Det er også viktig at det gis informasjon om vanlige reaksjoner etter en slik hendelse. De umiddelbare etterreaksjoner vil variere mye fra person til person. Noen er stille, andre er tydelig emosjonelt påvirket med gråt, uro eller sinne. Her kan du lese mer: Psykiske reaksjoner etter seksuelle overgrep.

Sykemelding kan være aktuelt en periode.

Anmelde?

Den enkelte kan selv ta stilling til om de vil anmelde forholdet. Anmeldelsesprosessen kan være svært krevende, og hver enkelt må vurdere hva de ønsker. Alle anbefales å rådføre seg gratis med bistandsadvokat. Den utsatte har rett til gratis rådgiving fra bistandsadvokat for å vurdere politianmeldelse. Anmeldelse er en forutsetning for søknad om voldsoffererstatning.

Etterfølger

Seksuelle overgrep og voldtekt er alvorlige påkjenninger med risiko for langvarige helseproblem, men mange kommer seg gjennom dette og får det bedre etter noe tid.

Psykiske komplikasjoner etter seksuelle overgrep kan være posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordsproblematikk, sosial tilbaketrekning eller angst. Noen får problemer med alkohol og rus, seksuelle vansker eller spiseforstyrrelser. Det å ha vært utsatt for overgrep i tidlig alder øker risikoen for å oppleve overgrep på nytt i voksen alder, og øker også risikoen for selvdestruktiv atferd.

Kroppslige komplikasjoner kan være seksuelt overførbare sykdommer eller vedvarende plager etter påførte skader. Noen utvikler kroniske bekkensmerter, kroniske smertesyndromer, irritabel tarm eller hodepine.

Det er viktig å fortelle helsepersonell om plagene, slik at man kan få riktig utredning og behandling.

Voldtekt er en traumatisk hendelse. Likevel kan man, med litt tid, legge hendelsen bak seg. Det er vist at god støtte og hjelp i etterkant har en positiv innvirkning.

Pasientorganisasjoner

• Dinutvei.no  - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep
• JURK - Juridisk Rådgivning for kvinner
  • Gir gratis råd og veiledning til kvinner i juridiske spørsmål
• Nok. Norge – Ingen skal bli utsatt for seksuelle overgrep
• DIXI ressurssenter mot voldtekt
• Landsdekkende hjelpetelefon tlf. 800 57 000