Depresjon og angst under overgangsalderen – dette viser forskningen

For mange kvinner kommer overgangsalderen med en uventet emosjonell tyngde. Det som ofte beskrives som en fysisk overgangsperiode med hetetokter og uregelmessige eller fraværende menstruasjon, kan like gjerne oppleves som en periode med mental ustabilitet.

Mange forteller om økt sårbarhet for stress, en plutselig uro som er vanskelig å forklare eller en nedstemthet som grenser til depresjon.

Vanskelig å skille

Det faktum at psyken påvirkes har en biologisk forklaring. Hjernen er fylt med reseptorer for kjønnshormoner, og når nivåene begynner å svinge, påvirkes systemene som styrer humøret og stresstoleransen vår.

Utfordringen med for eksempel angst, depresjon og bekymring er å skille mellom årsak og virkning. Er man midt i livet, kan det faktum at stressnivået er høyt handle om helt andre grunner enn de rent biologiske.

- Problemet med overgangsalderen er at det er en periode i livet hvor mange andre ting også skjer. Mange har kommet langt i karrieren og har jobber med mye ansvar, mens barna er blitt tenåringer. I tillegg kan de ha fått beskjed om at de har høyt blodtrykk eller en diabetesdiagnose, sier Inger Sundström Poromaa, professor i obstetrikk og gynekologi ved Uppsala universitet.

- Det har alltid vært vanskelig å skille mellom hva som skyldes hormonelle endringer og hva som skyldes at man bare blir litt eldre, sier hun.

Mangel på forskning på hormonell depresjon og overgangsalder

Siden grensene er flytende, er det også vanskelig å føre nøyaktige statistikker over hvor mange som rammes av hormonell depresjon.

- Slik jeg forstår det, er depresjon og angst vanlig hos kvinner i overgangsalderen, selv om jeg ikke har nøyaktige statistikker. Det finnes ingen kliniske tester vi kan ta for å si at det er en menopausal depresjon, sier hun.

Det faktum at det ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for å sortere symptomene, skyldes rett og slett at forskningen har stått stille lenge.

- Overgangsalderen har i praksis vært et ganske dødt forskningsfelt i 15–20 år. Når det gjelder andre medisinske felt, har det vært svært lite aktivitet, noe som betyr at nyere problemstillinger - som hormondepresjon - knapt har blitt studert, sier Sundström Poromaa.

Østrogens effekter på humør og velvære

Når forskere leter etter årsaken til dårligere velvære, finnes det to hovedspor. Den første handler om en direkte påvirkning på hjernekjemien. Østrogen ser ut til å ha evnen til å øke nivåene av serotonin, en nevrotransmitter som er essensiell for at vi skal føle oss rolige og tilfredse.

- Det finnes mange prekliniske studier som viser at østrogen påvirker serotoninsystemet på flere forskjellige måter. Da tror vi at østrogen kan brukes til å løfte kvinners humør, sier hun.

Dårlig søvn kan utløse angst og depresjon

Men det finnes en konkurrerende forklaring som handler om konsekvenseffekter. Det andre sporet starter fra hypothalamus, området i hjernen som blant annet kontrollerer kroppstemperaturen. Når østrogennivåene faller, forstyrres temperaturreguleringen, noe som fører til hetetokter og svetting.

Disse fysiske problemene er spesielt problematiske om natten, da de forstyrrer søvnen. Å ikke kunne sove kontinuerlig er i seg selv en sterk drivkraft for både angst og redusert stresstoleranse.

- Østrogenbehandling bidrar definitivt til kvinners velvære og livskvalitet på en positiv måte. Men som forsker vet jeg ikke om det er fordi østrogen påvirker serotoninsystemet direkte, eller om det har å gjøre med at du sover bedre, sier Sundström Poromaa.

Ulike måter å hjelpe med overgangsdepresjon på

For gynekologer betyr denne usikkerheten at man ofte må prøve ting sammen med pasienten. Det finnes noen studier som viser at østrogen kan ha en viss antidepressiv effekt akkurat i tidsvinduet når menstruasjonen er i ferd med å stoppe, den såkalte perimenopausen.

Men Inger Sundström Poromaa påpeker nøye at hormoner ikke er en universalkur for all psykisk sykdom. Hvis en pasient lider av klinisk depresjon, er det sjelden nok å gjenopprette hormonnivåene alene.

- Ved klinisk depresjon, altså når du er virkelig deprimert og trenger hjelp, tror jeg ikke bevisene for østrogen alene er sterke nok. Da er det bedre å behandle med antidepressiva. Hvis pasienten kommer til oss først, kan vi selvfølgelig prøve østrogen, men vi advarer også om at det kanskje ikke hjelper nok, sier hun.

• Alle med depresjon får anbefalt psykologisk og sosial støtte.
• Strukturert samtaleterapi, som kognitiv atferdsterapi (CBT), kan være relevant.
• Studier har vist at fysisk aktivitet har like god effekt på mild til moderat depresjon som antidepressiva og CBT, i hvert fall på kort sikt.
• Både CBT og fysisk aktivitet har vist seg å redusere risikoen for tilbakefall.