Mastoiditt

Hva er en mastoiditt?

Processus mastoideus er navnet på det benete fremspringet som man både ser og kan kjenne rett bak øret. Betennelse i dette fremspringet - en mastoiditt - er en sjelden komplikasjon til mellomørebetennelse. Det innebærer en lokal spredning av infeksjon fra mellomøret inn i mastoidvevet i tinningbenet, noe som på sikt kan føre til ødeleggelse av benvevet.

Tilstanden er sjelden med tanke på det store antall barn med akutt mellomørebetennelse. 

Før pneumokokkvaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet (2006), lå den årlige forekomsten i Norge på ca. 4–17 tilfeller per 100 000 barn, hyppigst hos de yngste (< 2 år). Det foreligger ikke nyere nasjonale tall, men tall fra blant annet Sverige viser en tydelig nedgang i antall tilfeller etter innføring av vaksinen.

Mastoiditt er hyppigst blant små barn og oftest blant dem med gjentatte mellomørebetennelser. 

Årsak

Mastoiditt oppstår når en mellomørebetennelse sprer seg til benvevet bak øret (mastoideus), noe som etter hvert kan føre til ødeleggelse av benstrukturen. Komplikasjoner til mastoiditt oppstår dersom betennelsen sprer seg fra mastoideus og inn til hjernehinnene eller store blodkar. En slik spredning kan forårsake alvorlig og livstruende sykdom.

Symptomer

Akutt mastoiditt oppstår vanligvis i forløpet av en akutt mellomørebetennelse. Mange av barna har et akutt forløp og har ikke fått diagnosen mellomørebetennelse på forhånd.

Tilstanden fører til feber, nedsatt allmenntilstand, nedsatt hørsel, øresmerter, tømming av pussliknende væske ut gjennom øregangen. Etter hvert betydelig ømhet over beinkulen bak øret, huden her blir rød og varm, og det kan utvikles synlig hevelse. 

Diagnosen

Diagnosen mistenkes på grunnlag av sykehistorien og lokale funn som rødfarging av huden bak øret, hevelse og lokal ømhet. På grunn av hevelsen i området vil øret kunne bli stående mer ut fra hodet enn normalt. I noen tilfeller kan det være meget beskjedne symptomer, og behandling med antibiotika kan forbigående skjule tilstanden.

Vanlige blodprøver viser som regel forhøyet CRP ("hurtigsenkning") samt økt antall hvite blodlegemer i blodet. Vanligvis er det ikke påkrevet med bildediagnostikk, men ved usikkerhet om diagnosen eller ved dårlig respons på behandlingen anbefales CT undersøkelse med kontrast. Noen ganger gjøres også MR - det er særlig aktuelt dersom det er mistanke om spredning til hjernehinnene.

Tilstanden krever umiddelbar innleggelse i sykehus til utredning og oppstart av behandling.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne betennelsen og forhindre eller dempe eventuelle komplikasjoner.

Behandling innebærer bruk av antibiotika intravenøst, smertestillende og ofte kirurgisk drenasje. 

Antibiotikabehandlingen gis direkte i blodet (intravenøst). Hos voksne er anbefalet behandlingsvarighet ved ukomplisert forløpt 7 døgn.

Det vanligste kirurgiske inngrepet er å lage et hull på trommehinnen slik at eventuelt puss i mellomøret får tømt seg ut. Dersom behandlingen med antibiotika og drenasje av mellomøret ikke gir kontroll over betennelsen, kan processus mastoideus åpnes og fjernes kirurgisk (mastoidektomi).

Prognose

Prognosen er i de aller fleste tilfeller god. Sent innsatt behandling kan gi alvorlige komplikasjoner i form av betennelse i indre del av øret og i hjernen. Dersom det ikke opptrer noen hjernekomplikasjoner, kan man forvente full helbredelse.