NHI.no
Annonse
Informasjon

Kronisk nyresykdom - symptomer og tegn

Fordi nyrene utfører så mange funksjoner for kroppen, kan nyresykdom påvirke kroppen på en lang rekke måter. Symptomene varierer betydelig. Flere av de ulike kroppssystemene kan påvirkes.

sliten
Nyrene utfører så mange funksjoner for kroppen, så nyresykdom påvirke kroppen på en lang rekke måter.

Sist oppdatert:

23. mars 2021

I tidlige stadier av sviktende nyrefunksjon kan pasienten være uten symptomer eller plager i lang tid. Når sykdommen gradvis forverres øker sannsynligheten for at det oppstår symptomer. Nyresvikt inndeles i stadier fra 1-5, hvor stadium 1 er det aller mildeste stadiet. Når nyresvikten er på stadium 3 vil de fleste etter hvert oppleve symptomer. 

Annonse

Nyrene utfører mange viktige funksjoner for kroppen, og symptomene kan variere og noen ganger være vanskelig å skille fra symptomer i andre organer. De hyppigste årsakene til sviktende nyrefunksjon er langvarig høyt blodtrykk eller langvarig diabetes. Det er derfor ofte slik at symptomer på nyresvikt kan blande seg med symptomer fra diabetes eller fra hjerte- og karsykdommer. 

Symptomer

  • Slapphet og slitenhet som følge av anemi (nedsatt blodprosent) eller opphopning av avfallsstoffer i kroppen
  • Tap av matlyst, kvalme og brekninger
  • Hyppig vannlating, særlig om natta
  • Hevelse i bena og rundt øynene på grunn av væskeopphopning i kroppen
  • Kløe, lett for å få blåmerker, bleik hud (anemi)
  • Hodepine, nummenhet i føtter og hender (perifer nevropati), søvnvansker, bevissthetssløring ved alvorlig nyresvikt, urolige bein
  • Høyt blodtrykk, brystsmerter som følge av betennelse i hjerteposen (perikarditt)
  • Kortpusthet som følge av væske i lungene
  • Blødninger på grunn av nedsatt levringsevne i blodet (koagulasjonsevne)
  • Beinsmerter og brudd

Når bør du søke lege?

Flere symptomer og tegn kan tyde på komplikasjoner som følge av kronisk nyresykdom. Du bør ta kontakt med lege om du merker noe av følgende:

  • Økt væskeopphopning i kroppen - hevelse rundt øynene og i bena
  • Merkbart allment tap av styrke og energi
  • Kortpustethet
  • Kvalme eller brekninger
  • Bein- og/eller leddsmerter
  • Lett for å få blåflekker
  • Svimmelhet

Hvis du har diabetes, høyt blodtrykk eller tidligere kjent nyresykdom, bør du ta snarlig kontakt med fastlegen din om du tror du er gravid.

Har du en kronisk sykdom som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, er det viktig at du går til regelmessige kontroller. Noen symptomer og tegn kan skrive seg fra en alvorlig komplikasjon til kronisk nyresykdom og tilsier snarlig legekontakt:

  • Uttalt søvnighet eller vansker med å våkne
  • Generell svakhet
  • Endringer i bevissthetsnivå
  • Pustevansker
  • Besvimelse
  • Kraftig blødning fra hvor som helst
  • Brystsmerter
  • Uttalt kvalme og brekninger

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nyresykdom, kronisk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) CKD Work Group. KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2024;105(4S):S117–S314. PMID: 38490803 PubMed
  2. Norsk nyremedisinsk forening. Norsk forening for allmennmedisin. Veileder for samhandling om pasienter med kronisk nyresykdom. Versjon mars 2025. nephro.no
  3. Norsk Nyreregister. Årsrapport for 2024. Publisert 04.12.2025. nyreregister.no
  4. Webster AC, Nagler EV, Morton RL, et al. Chronic kidney disease. Lancet. 2017 Mar 25;389(10075):1238-52. PMID: 27887750 PubMed
  5. GBD Chronic Kidney Disease Collaboration. Global, regional, and national burden of chronic kidney disease, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2020 Feb 29;395(10225):709-33. PMID: 32061315 PubMed
  6. Lee J, Nicholl DD, Ahmed SB, et al. The prevalence of restless legs syndrome across the full spectrum of kidney disease. J Clin Sleep Med 2013; 9: 455-9. PMID: 23674936 PubMed
  7. Meyer TW, Hostetter TH. Uremia. N Engl J Med 2007; 357: 1316-25. PubMed
  8. Crowe E, Halpin D, Stevens P et al. Early identification and management of chronic kidney disease: summary of NICE guidance. BMJ 2008; 337: a1530. BMJ (DOI)
  9. Hartmann A. Kronisk nyresvikt. Norsk legemiddelhåndbok, sist oppdatert 03.02.2017. legemiddelhandboka.no
  10. Heerspink HJL, Stefánsson BV, Correa-Rotter R, et al. Dapagliflozin in Patients with Chronic Kidney Disease. N Engl J Med 2020; 383: 1436-1446. PMID: 32970396 PubMed
  11. Schechter M, Jongs N, Chertow GM, et al. Effects of Dapagliflozin on Hospitalizations in Patients With Chronic Kidney Disease A Post Hoc Analysis of DAPA-CKD. Ann Intern Med 2022. pmid:36469914 PubMed
  12. Nordal EJ, Os I. Uremisk kløe - patogenese og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1201-3. PubMed
  13. Cooper BA, Branley P, Bulfone L, et al, for the IDEAL Study. A randomized, controlled trial of early versus late initiation of dialysis. N Engl J Med 2010; 363: 609-19. PubMed
  14. Annual report 2019. The Norwegian Renal Registry. www.nephro.no
  15. Balamuthusamy S, Srinivasam L, Verma M, et al. Renin angiotensin system blockade and cardiovascular outcomes in patients with chronic kidney disease and proteinuria: a meta-analysis. Am Heart J. 2008 May;155(5):791-805. PMID: 18440325 PubMed
  16. Palmer SC, Craig JC, Navaneethan SD, et al. Benefits and harms of statin therapy for persons with chronic kidney disease: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med 2012; 157: 263-75. PubMed
  17. Clement FM, Klarenbach S, Tonelli M, Johnson JA, Manns BJ. The impact of selecting a high hemoglobin target level on health-related quality of life for patients with chronic kidney disease. Arch Intern Med 2009; 169: 1104-12. PubMed
  18. Svendsen EB, Christiansen R, Svarstad E, Aase S. En kvinne med kronisk nyresvikt, progredierende hudforkalkninger og sepsis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1295-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  19. Rosenberg M. Overview of the management of chronic kidney disease in adults. UpToDate, last updated May 16, 2014. UpToDate
  20. Orth SR, Hallan SI. Smoking: a risk factor for progression of chronic kidney disease and for cardiovascular morbidity and mortality in renal patients--absence of evidence or evidence of absence? Clin J Am Soc Nephrol 2008; 3:226. PubMed
  21. National Kidney Foundation. K/DOQI clinical practice guidelines for chronic kidney disease: evaluation, classification, and stratification. Accessed online May 19, 2004, at: http://www.kidney.org/professionals/kdoqi/guidelines_ckd/toc.htm.
  22. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. www.helsedirektoratet.no/diabetes. Oppdatert desember 2018. (01.02.2021)
  23. Perkovic V, Jardine MJ, Neal B, et al. Canagliflozin and renal outcomes in type 2 diabetes and nephropathy. N Engl J Med. 2019 Jun 13;380(24):2295-2306. PMID: 30990260 PubMed
  24. Pollock C, Stefanson B, Reyner D, et al. Albuminuria-lowering effect of dapagliflozin alone and in combination with saxagliptin and effect of dapagliflozin and saxagliptin on glycaemic control in patients with type 2 diabetes and chronic kidney disease (DELIGHT): a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Diabetes Endocrinol . 2019; 7: 429-41. pmid:30992195 PubMed
  25. Wheeler DC, Stefansson BV, Jongs N, et al. Effects of dapagliflozin on major adverse kidney and cardiovascular events in patients with diabetic and non-diabetic chronic kidney disease: a prespecified analysis from the DAPA-CKD trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2021; 9 :22-31. PMID: 33338413 PubMed
  26. Kristensen SL, Rørth R, Jhund PS, et al. Cardiovascular, mortality, and kidney outcomes with GLP-1 receptor agonists in patients with type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis of cardiovascular outcome trials. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019 Oct;7(10):776-85. PMID: 31422062 PubMed
  27. Navaneethan SD, Zoungas S, Caramori ML, et al. Diabetes management in chronic kidney disease: Synopsis of the KDIGO 2022 clinical practice guideline update. Ann Intern Med 2023. PMID: 36623286 PubMed
  28. Rosenstock J, Wysham C, Frías JP, et al. Efficacy and safety of a novel dual GIP and GLP-1 receptor agonist tirzepatide in patients with type 2 diabetes (SURPASS-1): a double-blind, randomised, phase 3 trial. Lancet2021;398:143-55. pmid:34186022 PubMed
  29. Bakris GL, Agarwal R, Anker SD, et al. Effect of Finerenone on Chronic Kidney Disease Outcomes in Type 2 Diabetes. N Engl J Med. 2020 Dec 3;383(23):2219-2229. doi: 10.1056/NEJMoa2025845. Epub 2020 Oct 23. PMID: 33264825 PubMed
  30. Pitt B, Filippatos G, Agarwal R, et al. Cardiovascular Events with Finerenone in Kidney Disease and Type 2 Diabetes. N Engl J Med. 2021 Dec 9;385(24):2252-2263. doi: 10.1056/NEJMoa2110956. Epub 2021 Aug 28. PMID: 34449181 PubMed
  31. Bennett WM, Henrich WL, Stoff JS. The renal effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs: summary and recommendations. Am J Kidney Dis 1996; 28(1 suppl 1): 56-62.
  32. Lee M, Saver JL, Chang K-H, et al. Low glomerular filtration and risk of stroke: meta-analysis. BMJ 2010; 341: c4249. BMJ (DOI)
  33. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Anbefalte analyser for vanlige problemstillinger i primærhelsetjenesten. Siden besøkt 20.05.2026
Annonse
Annonse