Myositt

Hva er myositt?

Myositt er en gruppe av revmatiske sykdommer med betennelse i muskulatur, eventuelt i hud og andre organer, særlig lunger. Symptomene kan utvikle seg brått eller gradvis over noen måneder eller flere år.

De første plagene kan være muskelsvakhet i hofte- og skuldermuskulatur. Lår og overarmer kan også svekkes, og noen får smerter og ubehag i disse musklene. Etterhvert kan det bli vanskelig å gå trapper, heve armene, reise seg og svelge. Slapphet, feber og dårlig matlyst ses hos noen. Myositt og samtidig typisk utslett tyder på at det foreligger dermatomyositt. En annen type av myositt kalles polymyositt.

Tilstanden er sjelden. Blant 100 000 innbyggere anslås at seks til ti personer får myositt. Polymyositt og dermatomyositt er to undertyper som synes å forekomme hyppigere hos kvinner enn hos menn. 

Årsak

Myositt skyldes en forstyrrelse i kroppens immunsystem slik at det går til angrep på kroppens eget vev (autoimmun reaksjon), særlig muskler og blodkar. Vi vet ikke hvorfor immunsystemet reagerer slik og mekanismene i sykdomsutviklingen er ikke helt kartlagt. Både genetiske og miljømessige faktorer antas å spille en rolle.

Diagnostikk

Ved mistanke om myositt blir du vanligvis henvist til en spesialist i revmatologi. Muskesvakhet eller redusert muskelutholdenhet er imidlertid et symptom ved en rekke sykdommer, og det kan hende du først blir vurdert hos en annen spesialist slik som en nevrolog. Legen undersøker muskelfunksjonen. Hud, ledd, lunger, hjerte og mage-/tarmkanalen undersøkes gjerne samtidig siden en rekke organer kan være rammet av sykdommen.

Noen blodprøver kan bidra til å stille diagnosen. Senkning og hurtigsenkning er forhøyet hos noen, ikke alle. Ved myositt ses høye nivå av muskelenzymer (CK, LD) i blodet, men det kan også skyldes en rekke andre tilstander eller utløses av nylig hard fysisk trening eller skader. Det undersøkes for en rekke såkalte autoantistoffer som ved påvisning kan bidra til både å stille diagnosen og si noe om sykdomsutsiktene. 

Det tas vanligvis en MR undersøkelse av lårmusklene og noen ganger tas vevsprøve fra muskler til mikroskopisk undersøkelse. Andre undersøkelser kan også være aktuelt.

Behandling

Behandling med betennelsesdempende og immundempende legemidler er nødvendig for å lindre plager, dempe betennelse og forebygge betennelse i andre organer og redusere risiko for følgetilstander. Behandlingen startes vanligvis av en revmatolog.

Glukokortikoider (kortison), noen typer cellegift, biologiske legemidler og målrettede legemidler er mulige behandlinger. Det kan være nødvendig med livslang behandling, mens noen blir friske etter en behandlingsrunde.

Du kan selv bidra til behandlingen ved å være fysisk aktiv. Trening forverrer ikke myositt, tvert imot. Det er anbefalt å starte med lav intensitet og gradvis øke belasningen. Mange har nytte av råd om tilpasset trening hos en fysioterapeut. Kunnskapen om effekten av kostholdet er begrenset, men et sunt kosthold vil gi generelle helsefordeler.

Prognose

Det anslås at opptil én tredjedel blir friske etter behandling, én tredjedel får et forløp der sykdomsaktiviteten svinger og én tredjedel får et kronisk forløp.

Personer med noen typer av myositt har økt risiko for kreftsykdom og følges da opp med kontroller for dette ut ifra om denne risikoen er høy eller lav. Ellers ses økt forekomst av hjerte-/karsykdom, blodpropp, lungesykdom og infeksjoner hos personer med myositt.