Tretthetsbrudd

Hva er et tretthetsbrudd?

Et tretthetsbrudd, også kalt stressbrudd, oppstår som følge av en overbelastning. I motsetning til akutte beinbrudd som skjer ved en plutselig skade, skyldes stressbrudd langvarig og gjentatt belastning. Skaden er en del av et spekter kalt "stress injuries" (belastningsskader), som spenner fra en stressreaksjon i beinet til et komplett brudd.

Tretthetsbrudd forekommer hyppigst i beina (underekstremitetene), spesielt hos idrettsutøvere innen løping, hopping og dans, samt hos militært personell. Tretthetsbrudd er noe vanligere hos kvinner, særlig ved redusert beintetthet og lav energitilgjengelighet.

I leggen er skinnebeinet (tibia) den vanligste lokalisasjonen av et tretthetsbrudd, men også leggbeinet (fibula) kan bli sete for et tretthetsbrudd. Tretthetsbrudd er også vanlig i bein i foten, eks. hælbeinet (calcaneus), ankelbeinet (talus), båtbeinet (naviculare) og mellomfotsbeina (metatarsene). 

Andre steder der tretthetsbrudd kan oppstå er blant annet lårhals, bekken, kneskål og ryggvirvler.

Årsak

Et tretthetsbrudd forårsakes vanligvis av en stadig gjentakende belastning som overskrider beinets evne til å reparere seg selv. Til slutt ender det med en brist eller et brudd.

Risikofaktorer inkluderer blant annet:

• Høy treningsbelastning, spesielt løping og hopping
• Rask økning i treningsmengde eller intensitet
• Mye belastning på hardt eller ensartet underlag
• Utilstrekkelig støtdemping i løpeskoene
• Dårlig ernæring og livsstilsvaner
• Tidligere stressbrudd
• Lav beintetthet
• Skjevheter i beina eller føttene
• Kvinner med spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser og redusert beintetthet ("female athlete triad")

Diagnosen

Symptomene kommer ofte snikende, men kan også oppleves akutt uten at man har slått seg.

• Smerter ved aktivitet. Smertene forverres ved belastning av beinet og lindres i hvile.  Smertene kommer gjerne raskt tilbake ved gjenopptatt belastning.
• Smerter i hvile. Hvis tilstanden forblir ubehandlet, kan smertene bli vedvarende og også kjennes i hvile.
• Ømhet. Det er ofte ømt når det trykkes på et bestemt punkt over bruddet.

Hos en lite trent idrettsutøver, mosjonist eller soldat oppstår tretthetsbruddene typisk noen uker til få måneder etter oppstart av belastende aktivitet. Hos aktive idrettsutøvere oppstår tretthetsbruddet gjerne i forbindelse med økning i intensiteten- eller volum, ofte under oppkjøringen foran større mesterskap, eventuelt andre endringer i treningsregimet.

På et vanlig røntgenbilde vil et tretthetsbrudd ofte bli synlig først mange dager eller flere uker etter at tretthetsbruddet har oppstått. Ved mistanke om tilstanden foretas vanligvis en MR-undersøkelse. Den vil kunne stille diagnosen tidlig i forløpet. 

Behandling

Hovedmålet med behandlingen er at bruddet skal gro, smertene forsvinne og at man skal komme trygt tilbake til aktivitet.

De aller fleste brudd tilheler med avlastning. Ved brudd i leggen (tibia/fibula) eller mellomfotsbeina (metatarser) må man ofte avlaste med krykker i 4-8 uker. Noen brudd i foten (spesielt i båtbeinet/naviculare og 5. metatars) har dårligere blodforsyning og gror saktere. Disse krever strengere behandling, ofte med gips/ortose og total avlastning.

Bare unntaksvis vil det være aktuelt å operere, for eksempel blant toppidrettsutøvere. Nytten av operativ behandling er mangelfullt vitenskapelig dokumentert.

Dersom det er behov for smertestillende medisiner, kan eventuelt paracetamol brukes den første tiden. Det frarådes å bruke NSAIDs (f.eks. ibuprofen, naproksen) da disse medikamentene kan forsinke tilhelingen.

Det er ikke anbefalt å "teste" om bruddet er tilhelet tidligere enn angitt, det øker risikoen for tilbakefall og lengre tilhelingstid.

For å opprettholde formen uten å belaste skaden, anbefales alternativ trening. Dette kan være sykling, styrketrening av andre deler av kroppen, eller løping i vann. 

Etter hvert som tilstanden bedrer seg, kan belastningen på bruddstedet økes langsomt og forsiktig. Dersom det oppstår smerter, er det et tegn på for rask økning i belastningen. Opptreningen skal foregå uten smerter.

Optimal ernæring er viktig under tilhelingsprosessen. Fokus bør være på tilstrekkelig inntak av energi, samt å dekke behovet for kalsium og vitamin D.

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling er viktig både for å unngå førstegangs brudd og for å unngå nye brudd. De viktigste tiltakene er:

• Bruk riktig fottøy med god støtdempende.
• Unngå mye trening på hardt underlag. Forsøk å variere typen underlag mest mulig.
• Vær tålmodig og unngå for rask økning i treningsintensiteten.
• Sørg for et sunt kosthold med nok kalsium (melk) og vitamin D.

Prognose

Ved tidlig diagnose og tilfredsstillende avlastning, eventuelt immobilisering, vil de aller fleste tretthetsbrudd tilhele. Nytt brudd senere er imidlertid ikke uvanlig.