NHI.no
Annonse
Informasjon

Tuberkulose - undersøkelser og diagnostikk

Tuberkuloseundersøkelser og diagnostikk av aktiv lungetuberkulose skjer ved blodprøve, lungerøntgen, mikroskopi, dyrkning og bakteriepåvisning i spyttprøver. Dyrkning gir også informasjon om tuberkelbakteriene er motstandsdyktig overfor medisiner.

Mikroskopi
Diagnostikk av skjult (latent) tuberkulose skjer ved hjelp av blodprøve eller lungerøntgen.

Sist oppdatert:

9. mai 2022

Bakgrunn

Diagnosen av en akutt, primær lungetuberkulose stilles ved påvisning av tuberkulosebakterien i oppspytt eller ved lungerøntgen. Ofte er forløpet mildt, og sykdommen oppdages ikke. Etter smitte og gjennomgått første infeksjon, faller sykdommen til ro. Hos de fleste smittede er bakteriene innkapslet i celler i kroppen uten å gjøre skade. Hos omtrent fem til ti prosent vil infeksjonen blusse opp en eller annen gang i løpet av livet, som regel i forbindelse med at allmenntilstanden svekkes på grunn av annen sykdom, på grunn av høy alder, eller på grunn av behandling som svekker immunsystemet. Denne tilstanden med tidligere smitte kalles latent (skjult) tuberkulose. Skjult tuberkulose smitter ikke.

Annonse

Påvisning av skjult tuberkulose gjøres ved hjelp av blodprøve og/eller lungerøntgen. Tidligere benyttet man også en hudtest (Mantoux test) for å identifisere de som kunne være smittet. Mantoux brukes ikke lenger (fra okt. 2014) og er erstattet av blodprøven IGRA.

IGRA

Blodprøven (IGRA = Interferon-gamma Release Assays) brukes for å påvise smittestoff (tuberkulosebakterier) i kroppen. Blodprøven er mer pålitelig enn hudprøven, og den gir også mye raskere svar. Med denne blodtesten kan man også skille mellom reaksjon som skyldes vaksinasjon, og den som vi egentlig vil påvise som skyldes tidligere infeksjon med tuberkulosebakterier. Blodprøven har litt høyere feilprosent hos barn enn hos voksne.

En positiv IGRA-prøve betyr at du er smittet av tuberkulose. Dette betyr ikke at du er syk. IGRA brukes som hovedregel kun til å avklare om pasienten har latent tuberkulose, ikke til diagnose av tuberkulosesykdom. Personer med latent tuberkulose er ikke syke og kan ikke smitte andre.

Dersom man nylig har vært utsatt for tuberkulosesmitte, for eksempel ved at et familiemedlem har fått påvist aktiv lungetuberkulose, må det gå minimum åtte til ti uker før man med sikkerhet kan stole på en negativ IGRA-test. Det blir derfor tatt en prøve straks. Dersom den ikke viser smitte, tas en ny prøve åtte til ti uker senere. Dersom begge testene er negative, kan man med høy grad av sikkerhet fastslå at personen ikke er smittet.

Lungerøntgen

Lungetuberkulose

Lungetuberkulose er den viktigste tuberkuloseformen, og den eneste varianten av tuberkulose som er smittsom. Når det påvises en positiv blodtest (IGRA), tas det derfor alltid lungerøntgen etterpå for å bekrefte eller avkrefte om det foreligger aktiv lungetuberkulose.

Personer 15-35 år fra land med særlig høy forekomst av tuberkulose blir testet både med IGRA og lungerøntgen.

Hos personer eldre enn 35 år som undersøkes for tuberkulosesmitte, for eksempel arbeidsinnvandrere eller asylsøkere, er lungerøntgen første undersøkelse, og blodprøve er ikke nødvendig.

Mikroskopi og dyrkningsprøver

Hvis lungerøntgen viser tegn til aktiv tuberkulose, må det gjøres direkte mikroskopi og tas dyrkningsprøver av oppspytt eller skyllevæske fra bronkiene. Pasienter med positiv mikroskopi er mer smittefarlige enn de med negativ mikroskopi. Resultat av direkte mikroskopi av oppspytt (ekspektorat) er avgjørende for å kunne vurdere smittsomhet. Dersom tuberkelbakteriene lar seg påvise ved mikroskopi, vil diagnosen være klar i løpet av få timer.

Annonse

Rutinemessig tas tre oppspyttprøver til dyrkning av bakteriene. Prøvematerialet sendes til et laboratorie for dyrkning. Prøven sås ut på et vekstmedium, og det tar en til tre uker før bakteriene vokser fram. Eventuelle bakterier som vokser opp, kan så testes mot ulike medikamenter som brukes i behandlingen av tuberkulose. På den måten kan man fastslå hvilke medisiner som virker best, og påvise eventuell resistens mot antibiotika.

Diagnostikk hos barn

Å stille diagnosen tuberkulose hos barn er vanskeligere enn hos voksne. De har ofte mindre typiske symptomer og tegn på sykdommen, men de kan bli alvorlig syke. Det kan også være vanskeligere å få barn til å hoste opp spytt, noe som umuliggjør dyrkning. Dersom det er mistanke om tuberkulosesykdom eller nylig smitte, henvises de minste barna straks til spesialisthelsetjenesten for utredning med blodprøve og lungerøntgen.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om tuberkulose!

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Tuberkulose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Folkehelseinstituttet. Smittevernhåndboka. Tuberkulose – håndbok for helsepersonell. Sist endret 25.06.2026. Nettsiden besøkt 05.10.2026. www.fhi.no
  2. Folkehelseinstituttet: Tuberkulose i Norge 2025 – med behandlingsresultater for 2024: Årsrapport. Publisert 17.06.2026. www.fhi.no
  3. Furin J, Cox H, Pai M. Tuberculosis. Lancet. 2019;393(10181):1642-1656. PMID: 30904262 PubMed
  4. WHO. Fact sheet. Tuberculosis. Published 24 March 2026. Nettside besøkt 05.10.2026. www.who.int
  5. European Centre for Disease Prevention and Control. Tuberculosis surveillance and monitoring in Europe 2026 - 2024 data. Nettsiden besøkt 05.10.2026. www.ecdc.europa.eu
  6. Horne DJ, Narita M. Pulmonary tuberculosis. BMJ Best Practice, last updated March 2018. bestpractice.bmj.com
  7. LoBue PA, Mermin JH. Latent tuberculosis infection: the final frontier of tuberculosis elimination in the USA. Lancet Infect Dis. 2017;17(10):e327-e333. PMID: 28495525 PubMed
  8. Velayati AA, Masjedi MR, Farnia P, et al. Emergence of new formsof totally drug-resistant tuberculosis bacilli: super extensivelydrug-resistant tuberculosis or totally drug-resistant strains in Iran.Chest 2009; 136: 420–5. PMID: 19349380. PubMed
  9. World Health Organization: Tuberculosis (TB) - Drug-resistant TB: Totally drug-resistant TB FAQ. Nettside besøkt 06.10.2026. www.who.int
  10. Sievers ML. The Second "Great Imitator"—Tuberculosis. JAMA. 1961;176(9):809–810. doi:10.1001/jama.1961.63040220009017a DOI
  11. Muneer A, Macrae B, Krishnamoorthy S, Zumla A. Urogenital tuberculosis - epidemiology, pathogenesis and clinical features. Nat Rev Urol. 2019 Oct;16(10):573-598. PMID: 31548730. PubMed
  12. Per Kristian Knudsen, John Espen Gjøen, Henrik Døllner, Claus Klingenberg og Astrid Rojahn. Generell veileder i pediatri: 3.5 Tuberkulose. Sist faglig oppdatert: 30.11.2025. Nettsiden besøkt 06.10.2026. www.helsebiblioteket.no
  13. WHO operational handbook on tuberculosis: module 1: prevention: tuberculosis preventive treatment module 1: prevention: tuberculosis preventive treatment (side 123/140). Publisert 22 March 2020. Nettsiden besøkt 11.10.2026. www.who.int
  14. Metodebok.no: Infeksjonsmedisin (NFIM), Tuberkulose. Faglig oppdatert 12.03.2026, nettsiden besøkt 11.10.2026. metodebok.no
  15. Harris RC, Khan MS, Martin LJ, et al. The effect of surgery on the outcome of treatment for multidrug-resistant tuberculosis: a systematic review and meta-analysis. BMC Infect Dis. 2016 Jun 10;16:262. PMID: 27283524. PubMed
  16. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonshåndboka: Tuberkulosevaksine (BCG-vaksine) – håndbok for helsepersonell. Sist endret 02.12.2025, nettside besøkt 12.10.2026. www.fhi.no
  17. Tait DR, Hatherill M, Van Der Meeren O, et al. Final Analysis of a Trial of M72/AS01E Vaccine to Prevent Tuberculosis. N Engl J Med. 2019 Dec 19;381(25):2429-2439. PMID: 31661198. PubMed
  18. WHO, news: Global gains in tuberculosis response endangered by funding challenges. 12. November 2025. Nettsiden besøkt 11.10.2026. www.who.int
  19. Folkehelseinstituttet: Meldingsplikt til MSIS, meldingsgang og meldingsskjemaer - Meldeskjemaer for tuberkulose. Sist endret 17.06.2026. Nettsiden besøkt 13.10.2026. www.fhi.no
  20. Lovdata: Forskrift om tuberkulosekontroll, § 3-3. Oppfølging. Sist endret 01.01.2024. Nettsiden besøkt 08.10.2026. lovdata.no
Annonse
Annonse