Sanering av MRSA
Sanering av MRSA-bærerskap innebærer behandling av asymptomatiske bærere for varig fjerning av MRSA fra hud og slimhinner. Vurdering av indikasjon for sanering samt iverksetting og oppfølging av behandlingen er en legeoppgave.
Sist oppdatert:
13. okt. 2026
MRSA sanering
Sanering av MRSA-bærerskap innebærer behandling av asymptomatiske bærere for varig fjerning av MRSA fra hud og slimhinner. MRSA-sanering krever god planlegging og er en omfattende oppgave. Vurdering av om du bør gjennomføre sanering skal gjøres av lege.
Sanering er frivillig for både pasienter og helsearbeidere. Beslutningen om sanering bør bygge på en helhetsvurdering av indikasjon, motivasjon, sannsynlighet for vellykket sanering, mulige ulemper og risiko for å bli bærer på nytt.
Forhold som spesielt taler for MRSA saneringsforsøk:
- Pasienten har/forventes å ha gjentatte eller langvarige sykehusinnleggelser hvor isolering oppleves belastende
- Økt risiko for MRSA-infeksjon (sanering kan da redusere risiko for infeksjon hos pasienten selv)
- Pasienten er helsearbeider med pasientkontakt
- Som hovedregel skal alle helsearbeidere tilbys sanering, såfremt dette anses å være gjennomførbart. Vellykket sanering reduserer risikoen for videre smitte i arbeidet, og eventuelle arbeidsrestriksjoner kan oppheves
- Pasienten har partner eller husstandsmedlem med hyppige innleggelser/opphold i helseinstitusjon, økt risiko for MRSA-infeksjon eller som er helsearbeider med pasientkontakt i helseinstitusjon
- Pasienten arbeider med svin, storfe eller småfe
- Pasienten har partner eller husstandsmedlem som arbeider med svin, storfe eller småfe
Praktisk framgangsmåte
- Praktisk gjennomføring av sanering - for ungdom og voksne finnes hos Folkehelseinstituttet: her
Kontroll etter sanering
- Totalt 6 sett av kontrollprøver anbefales:
- 1, 2 og 3 uker etter sanering - og
- 3, 6 og 12 mnd etter sanering
- Prøvene tas fra følgende steder, én prøve fra hvert sted:
- Ytterst i hvert nesebor - med samme pensel: ca. 1 cm innenfor åpningen og gnis både mot skillevegg og sidevegg
- Svelg og tonsiller: pensel strykes mot bakre svelgvegg og over mandlene (tonsillene)
- Perineum: prøvepinnen gnis mot huden foran endetarmen
- Sår, eksem, ferske arr eller andre defekter i huden
- Innstikksteder for fremmedlegemer
- Dersom permanent urinkateter tas også urinprøve
Svikt av sanering
Dersom saneringen svikter kan dette ha mange forskjellige årsaker:
- Er saneringen gjennomført som anvist?
- Manglende motivasjon for, eller evne til, å gjennomføre saneringen?
- Resistens for mupirocin?
- Ubehandlet sår, eksem, fremmedlegeme eller andre individuelle risikofaktorer for bærerskap?
- Brukt kremer, såpe e.l. lignende som inaktiverer klorheksidinglukonat?
- Bærer i svelg eller rektalt?
- Kan noe ha bidratt til rekolonisering? Mulige forhold forsøkes løst for ny sanering forsøkes:
- Ukjent bærer i familien eller nære kontakter
- Kontakt med dyr som kan være smittet
- Mangelfullt renhold av tekstiler, utstyr, rom eller inventar
- Mangelfullt renhold av høreapparat, tannproteser o.l.
- Bruk av kosmetikk, kremer eller lignende som kan være reservoir
Lege vil hjelpe deg å vurdere hva som kan være mulige årsaker og hva som er hensiktsmessig å gjøre videre.
- Folkehelseinstituttet. Håndbok for forebygging og håndtering av resistente mikrober i helsetjenesten (Resistenshåndboka). Oslo: FHI; sist oppdatert 05.10.2026. Siden besøkt 12.10.2026 www.fhi.no