Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)

Hva er stafylokokker?

Stafylokokker er en fellesbetegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på menneskets hud og slimhinner. En av disse er Staphylococcus aureus, også kalt gule stafylokokker. Mange mennesker har denne bakterien på huden eller i nesen uten å være syke, men den kan også forårsake infeksjoner. 

Vanlige gule stafylokokker kan som regel behandles med antibiotika. Noen har imidlertid utviklet motstandsdyktighet (resistens) mot flere antibiotika. Disse kalles MRSA, som står for meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA gir ikke nødvendigvis mer alvorlig sykdom enn andre gule stafylokokker, men infeksjonene kan være vanskeligere å behandle fordi færre antibiotika virker.

Forekomsten av MRSA varierer betydelig mellom land og regioner. Norge er blant landene med lav forekomst.  Ifølge NORM/NORM-VET rapporten for 2025 utgjorde MRSA hhv. 1,2 % av gule stafylokokker isolert fra blodkulturer og 2,0 % av isolater fra sårsekret. I 2025 ble det totalt meldt 3157 tilfeller av MRSA til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). 

Hva er antimikrobiell resistens?

Bakterier og sopp er mikrober som kan forårsake infeksjoner hos mennesker. Slike infeksjoner kan behandles med legemidler, blant annet antibiotika mot bakterier og soppmidler mot sopp. Noen mikrober er imidlertid motstandsdyktige (resistente) mot ett eller flere av disse legemidlene. Dette kalles antimikrobiell resistens og kan gjøre infeksjoner vanskeligere å behandle.

Smittemåte

Den vanligste smittemåten for stafylokokker er direkte eller indirekte kontaktsmitte. Det vil si kontaktsmitte, enten direkte fra en person til en annen person, eller indirekte via kontaminerte overflater eller gjenstander.

Hvilken sykdom kan MRSA gi?

De fleste som har MRSA på huden eller i nesen, er friske og har ingen symptomer. Dette kalles MRSA-bærerskap. Hos noen forsvinner bakterien av seg selv, mens den hos andre kan bli værende på kroppen i måneder til år. 

MRSA kan imidlertid forårsake infeksjoner, særlig dersom bakteriene kommer inn i kroppen gjennom sår eller skadet hud. Personer med svekket immunforsvar har økt risiko for alvorlige infeksjoner. MRSA kan blant annet gi sårinfeksjoner og byller, men også mer alvorlige infeksjoner, som blodforgiftning (sepsis).

Påvisning av MRSA betyr ikke nødvendigvis at man trenger antibiotikabehandling. Antibiotika brukes ved infeksjoner når det er medisinsk nødvendig (på klinisk indikasjon).

Ved MRSA-bærerskap kan det i noen tilfeller være aktuelt med behandling for å forsøke å fjerne bakterien fra kroppen. Dette kalles sanering og innebærer blant annet behandling med en spesiell nesesalve og daglig kroppsvask med bakteriedrepende såpe. Lege vurderer om sanering er aktuelt, og gir i så fall grundig informasjon om hvordan behandlingen gjennomføres.

Hva gjøres for å redusere MRSA-faren?

I Norge arbeider vi for å hindre at MRSA sprer seg, særlig i sykehus og sykehjem der mange pasienter er sårbare for infeksjoner. Folkehelseinstituttets Resistenshåndbok, som erstattet den tidligere MRSA-veilederen høsten 2026, beskriver hvordan helsetjenesten skal forebygge og håndtere smitte med MRSA og andre resistente bakterier.

Viktige tiltak er god håndhygiene, riktig stell og tildekking av sår og bruk av smitteverntiltak i helsetjenesten. Personer som har vært i bestemte risikosituasjoner, kan bli undersøkt for MRSA og andre resistente bakterier før innleggelse i sykehus eller sykehjem. Det finnes også egne anbefalinger for testing og oppfølging av helsearbeidere.

Riktig bruk av antibiotika er også viktig for å begrense utvikling og spredning av resistente bakterier. I Norge finnes nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk, både i primærhelsetjenesten og i sykehus. Målet er at antibiotika bare skal brukes når det er nødvendig, og at man velger riktig type antibiotika. Antibiotika virker ikke mot virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa.