NHI.no
Annonse
Informasjon

Cellulitt

Cellulitt er en akutt bakterieinfeksjon i de dypere lagene av hud og underhud og som kan gi nedsatt allmenntilstand.

Cellulitt
Cellulitt kan utvikle seg til å bli en alvorlig infeksjon.

Sist oppdatert:

15. apr. 2026

Hva er cellulitt?

Cellulitt er en akutt bakterieinfeksjon i de dypere lagene av hud og underhud.

Symptomer på cellulitt

Området for infeksjonen blir betent som fører til at huden blir øm og rød, og det kjennes økt varme i huden. Det er ingen skarp grense mot normal hud, slik det er ved den mer overflatiske hudinfeksjonen rosen (erysipelas). Cellulitt kan føre til nedsatt allmenntilstand. Infeksjonen kan nå ulike dybder i hud og underhud. 

Annonse

Årsaker til cellulitt

Tilstanden skyldes infeksjon med bakterier, som oftest stafylokokker eller streptokokker. En sjelden gang kan andre bakterier ligge til grunn for infeksjonen.

Infeksjonen oppstår gjerne som komplikasjon til et sår, en hudsykdom eller en hudskade - for eksempel etter dyrebitt. Den bakenforliggende hudskaden kan også være så liten at den ikke er synlig for det blotte øyet.

Diagnostikk av cellulitt

Legeundersøkelsen vil vise typiske forandringer i huden: Rødhet, hevelse, lokal varme og ømhet. Blodprøver som CRP og hvite blodceller er ofte forhøyet og blir målt for å få et inntrykk av hvor mye infeksjonen påvirker kroppen. Analyser av sårsekret kan gi nyttig informasjon om hvordan infeksjonen best kan behandles, men er huden hel gjøres normalt ingen slik prøvetaking. I tvilstilfeller kan det bli aktuelt å gjøre en ultralydundersøkelse. MR kan være aktuelt ved behov for å utelukke andre og dypereliggende infeksjoner slik som GAS-infeksjon (kjøttetende bakterier).

Behandling av cellulitt

Den viktigste behandlingen for cellulitt er antibiotika. Antibiotika kan gis som tabletter hjemme eller kan gis direkte i blodet på sykehus, avhengig av hvor alvorlig tilstanden bedømmes. Ellers friske personer med god motstandskraft, og som bare er moderat påvirket - kan behandles med antibiotika hjemme. Er personen medtatt, er det aktuelt med innleggelse i sykehus. 

Ved alvorlige infeksjoner er det viktig å holde det betente området i ro. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig med sengeleie. Det anbefales gjerne å holde den syke kroppsdelen hevet og eventuelt anbefales kompresjon hos personer med kronisk ødem i området, for å redusere hevelse og oppnå raskere reduksjon av symptomer. 

Prognose ved cellulitt

Antibiotika vil i de fleste tilfeller helbrede tilstanden.

En nylig gjennomgått cellulitt medfører økt opphopning av lymfe i vevet (lymfødem), noe som øker risikoen for ny infeksjon og lengre varighet av infeksjonen.

Når oppsøke lege?

Ved symptomer på og mistanke om cellulitt må lege kontaktes. Allmenntilstanden avgjør hvor mye det haster. Etter at antibiotikabehandling er startet må lege kontaktes dersom tilstanden ikke blir bedre etter to til tre døgn. Spesielt ved forverring av allmenntilstand og økende smerter er det viktig med en ny vurdering av lege. I noen tilfeller er da sykehusinnleggelse nødvendig. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Cellulitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Stevens DL, Bisno AL, Chambers HF. Practice Guidelines for the Diagnosis and Management of Skin and Soft Tissue Infections: 2014 Update by the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2014; 59: 10. pmid:24973422 PubMed
  2. Bruun T, Oppegaard O, Kittang BR, et al. Etiology of Cellulitis and Clinical Prediction of Streptococcal Disease: A Prospective Study. Open Forum Infect Dis. 2015 Nov 25;3(1):ofv181. PMID: 26734653. PubMed
  3. Cranendonk DR, Lavrijsen APM, Prins JM, Wiersinga WJ. Cellulitis: current insights into pathophysiology and clinical management. Neth J Med. 2017 Nov;75(9):366-378. PMID: 29219814. PubMed
  4. Oppegaard O, Mylvaganam H, Kittang BR. Beta-haemolytic group A, C and G streptococcal infections in Western Norway: a 15-year retrospective survey. Clin Microbiol Infect. 2015 Feb;21(2):171-8. Epub 2014 Oct 14. PMID: 25658557. PubMed
  5. Cannon J, Rajakaruna G, Dyer J, Carapetis J, Manning L. Severe lower limb cellulitis: defining the epidemiology and risk factors for primary episodes in a population-based case-control study. Clin Microbiol Infect. 2018 Oct;24(10):1089-1094. Epub 2018 Feb 7. PMID: 29427797. PubMed
  6. DiNubile MJ, Lipsky BA. Complicated infections of skin and skin structures: when the infection is more than skin deep. J Antimicrob Chemother 2004; 53: 37. pmid:15150182 PubMed
  7. McNamara DR, Tleyjeh IM, Berbari EF. Incidence of lower-extremity cellulitis: a population-based study in Olmsted county, Minnesota. Mayo Clin Proc 2007; 82: 817. pmid:17605961 PubMed
  8. Jeng A, Beheshti M, Li J, Nathan R. The role of beta-hemolytic streptococci in causing diffuse, nonculturable cellulitis: a prospective investigation. Medicine 2010; 89: 217-26. PubMed
  9. Gunderson CG, Martinello RA. A systematic review of bacteremias in cellulitis and erysipelas. J Infect. 2012 Feb;64(2):148-55. Epub 2011 Nov 11. PMID: 22101078. PubMed
  10. Karakonstantis S. Is coverage of S. aureus necessary in cellulitis/erysipelas? A literature review. Infection. 2020 Apr;48(2):183-191. Epub 2019 Dec 16. PMID: 31845187. PubMed
  11. Vinh DC, Embil JM. Rapidly progressive soft tissue infections. Lancet Infect Dis 2005; 5: 501. pmid:16048719 PubMed
  12. Eron LJ, Lipsky BA. Use of cultures in cellulitis: when, how, and why?. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 2006; 10: 615. pmid:16896821 PubMed
  13. Rath E, Skrede S, Oppegaard O, Bruun T. Non-purulent skin and soft tissue infections: predictive power of a severity score and the appropriateness of treatment in a prospective cohort. Infect Dis (Lond). 2020 May;52(5):361-371. Epub 2020 Feb 13. PMID: 32052670. PubMed
  14. Gottlieb M, Avila J, Chottiner M, et al. Point-of-Care Ultrasonography for the Diagnosis of Skin and Soft Tissue Abscesses: A Systematic Review and Meta-analysis. Ann Emerg Med. 2020 Feb 17. pii: S0196-0644(20)30004-4. doi: 10.1016/j.annemergmed.2020.01.004. Pmid: 30119943.
  15. Ko LN, Garza-Mayers AC, St John J, et al. Clinical Usefulness of Imaging and Blood Cultures in Cellulitis Evaluation. JAMA Int Med 2018. doi:10.1001/jamainternmed.2018.0625 DOI
  16. Swartz MN. Cellulitis. N Engl J Med 2004; 350: 904-12. PubMed
  17. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, hud- og bløtdelsinfeksjoner - cellulitt. Oslo: Helsedirektoratet. Sist oppdatert 28.09.2023. Siden lest 14.04.2026. www.helsedirektoratet.no
  18. Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest jan 2022).
  19. Nasjonal faglig retningslinje for Antibiotika i sykehus. Cellulitt. Sist faglig oppdatert 08.01.2018. Siden lest 31.01.2022 www.helsedirektoratet.no
  20. Webb E, Neeman T, Bowden FJ, Gaida J, Mumford V, Bissett B. Compression Therapy to Prevent Recurrent Cellulitis of the Leg. N Engl J Med. 2020 Aug 13;383(7):630-639. PMID: 32786188 PubMed
  21. Peghin M, Graziano E, Rovelli C, Grossi PA. Prevention and treatment of recurrent cellulitis. Curr Opin Infect Dis. 2023 Apr 1;36(2):95-101. Epub 2023 Feb 9. PMID: 36853755 PubMed
  22. Bisno AL, Stevens DL. Streptococcal infections of skin and soft tissues. New Engl J Med 1996; 334: 240. doi:10.1056
  23. Brindle, R.J., O’Neill, L.A. & Williams, O.M. Risk, Prevention, Diagnosis, and Management of Cellulitis and Erysipelas. Curr Derm Rep 9, 73–82 (2020). doi: 10.1007/s13671-020-00287-1.
  24. Oppegaard O, Skrede S, Mylvaganam H, Kittang BR. Emerging Threat of Antimicrobial Resistance in β-Hemolytic Streptococci. Front Microbiol. 2020 May 15;11:797. PMID: 32477287. PubMed
  25. Rath E, Skrede S, Mylvaganam H, Bruun T. Aetiology and clinical features of facial cellulitis: a prospective study. Infect Dis (Lond). 2018 Jan;50(1):27-34. Epub 2017 Aug 2. PMID: 28768452. PubMed
Annonse
Annonse