Statiner - kolesterolsenkende midler

Hvordan virker statiner?

Statiner er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av kolesterol i kroppen. Dette skjer ved at de hemmer et kjemisk stoff (enzym) kalt HMG-CoA reduktase, som er nødvendig for at kroppen skal kunne lage kolesterol. Statiner kalles derfor ofte HMG-CoA reduktasehemmere. Kolesterolsyntesen foregår i leveren. 

Statiner kan også hjelpe kroppen med å fjerne kolesterol som har bygd seg opp i plakk i arterieveggene, og på den måten minske blokkeringen eller forhindre ytterligere blokkering av blodkarene og utvikling av hjerteattakk.

Med årene er det utviklet en lang rekke statiner som simvastatin, atorvastatin og rosuvastatin.

Hvordan påvirker statiner kolesterolet?

Kolesterol kan måles både som totalkolesterol, HDL-kolesterol og LDL-kolesterol. I tillegg inngår også målinger av triglycerider. De ulike kolesterolene og triglycerider omtales med fellesnavnet lipider. HDL-kolesterol betegnes ofte som "det gode kolesterolet" fordi høyt HDL-kolesterol er vist å beskytte mot hjerte- og karsykdom. Motsatt vil høyt LDL-kolesterol ha en ugunstig virkning på hjertet.

Statiner, lipidsenkende midler, reduserer produksjonen av LDL-kolesterol (den "farlige" typen), mens HDL-kolesterol (den "gode" typen) øker. Den totale mengden kolesterol faller, og det samme gjør andre typer fettstoffer i blodet (triglyserider).

Effekten er doseavhengig. Jo høyere dose, jo større reduksjon av total-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyceridnivåene. LDL-kolesterol kan senkes med opptil 60 prosent ved høye doser. Triglyceridsenkningen er størst hos pasienter med hypertriglyseridemi (> 2-2,5 mmol/L) og kan komme opp i 40 prosent. HDL-kolesterolnivået øker med statinbehandling, vanligvis 5-20 prosent.

Reduksjon av LDL-kolesterol ses etter ca. 2 uker, maksimal respons (20–55 prosent) etter 4–6 uker. 

Ettersom produksjonen av kolesterol skjer om natten, blir effekten av statiner størst dersom de tas om kvelden.

Hvem har nytte av statiner?

Høyt kolesterolnivå er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom, sammen med arvelig belastning, høyt blodtrykk, røyking, diabetes, fedme og lite mosjon (se beregning av totalrisiko). Spesielt dersom forhøyet kolesterol og andre av disse risikofaktorene er tilstede samtidig, kan statiner ha god forebyggende effekt på hjerte- og karsykdommer. Vanligvis forsøkes imidlertid kostomlegging før behandling med medisiner.

Statiner brukes også hos personer som har svært forhøyet kolesterolnivå uavhengig av de øvrige risikofaktorene. Et moderat forhøyet kolesterol uten andre risikofaktorer behøver ofte ikke behandling med statiner fordi risikoen for hjerteattakk eller hjerneslag i slike tilfeller er lav.

Senere års forskning viser at statiner også har andre beskyttende effekter enn den kolesterolsenkende. Dette gjelder særlig ved forkalkning og innsnevring av blodkarene i hjertet (koronarsykdom). Som en følge av dette inngår statiner i behandlingen av angina pectoris og i behandlingen etter et hjerteinfarkt, selv om kolesterolet ikke er forhøyet.

Statiner hos eldre

Statiner synes nyttige hos eldre personer med kjent hjerte- og karsykdom (sekundærforebygging). Det er imidlertid omdiskutert om det samme gjelder hos de uten kjent hjerte- og karsykdom (primærforebygging). En studie viste at blant personer 75 år eller eldre, så endret ikke statinbruk sannsynligheten for å utvikle hjerte- og karsykdom. Vurderingen av om en eldre person vil ha nytte av å ta statin bør basere seg på vedkommendes totalrisiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Det finnes ingen absolutte grenser for alder eller hvor lenge en eldre person bør behandles når det gjelder bruk av statiner.

Hvem bør ikke bruke statiner?

De aller fleste kan bruke statiner. Personer med leversykdom og enkelte muskelsykdommer skal ikke bruke preparatene. Det anbefales at kvinner slutter med statiner under svangerskap og amming.

Pågående statinbehandling bør avsluttes ved sykdom som reduserer forventet nytte av behandlingen, som alvorlig kreftsykdom, underernæring, organsvikt eller moderat/alvorlig demens.

Bivirkninger

De fleste som bruker statiner, opplever få eller ingen problemer. Men i forskningsstudier er det etter hvert blitt tydelig at en andel (ca. 10%) av pasientene kan få muskelplager. Dette kan arte seg som lettere muskelsmerter eller muskelsvakhet, men det kan også utvikle seg til en muskelbetennelse som i verste fall kan føre til at muskelceller går i oppløsning (rhabdomyolyse). Omfanget av sammenhengen mellom bruk av statiner og muskelplager er omdiskutert. Denne bivirkningen er doseavhengig; jo høyere dose, jo høyere er risikoen for muskelskade. Dersom du er under behandling med statiner og opplever økende muskelplager, er det viktig å kontakte lege. Legen vil da kunne måle mengden av kreatinkinase i blodet, som er et mål for grad av muskelskade. Dersom det foreligger rhabdomyolyse, vil stans i behandlingen med statin føre til normalisering av symptomer og blodverdi i løpet av et par måneder. Du kan da starte på nytt igjen, men med lavere dosering.

Enkelte får lette plager fra magen, med ubehag, diare eller forstoppelse. Ca. 1% kan få leverskade, noe som tilsvarer hyppigheten ved bruk av placebo, narremedisin. Noen får litt hodepine. Andre sjeldne bivirkninger er søvnløshet eller utslett.