Hjernehinne- og hjernebetennelse

Hjernehinnebetennelse, meningitt, er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, samt i væsken som omgir disse organene, cerebrospinalvæsken. Infeksjonen kan gripe over på selve hjernen (meningoencefalitt), og den kan også ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg. Encefalitt er en infeksjon i selve hjernevevet.

Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse er således to sykdommer som både ligner og er forbundet med hverandre.

Hjernehinnebetennelse kan forårsakes av mange organismer, hyppigst virus og bakterier. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er vanligst, men det er hjernehinnebetennelser fra bakterier som særlig forårsaker alvorlig sykdom.

Pneumokokker er hyppigste bakterielle årsak til meningitt i alle aldersgrupper, med unntak av de aller yngste barna. Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) kalles smittsom hjernehinnebetennelse. Meningokokkmeningitt var en vanlig årsak til bakterielle hjernehinnebetennelser før, men forekommer nå (2026) sjelden (noen titalls tilfeller årlig).  

Forekomst

Hjernehinnebetennelse opptrer i alle aldersgrupper, men det er betydelig økt forekomst og risiko for komplikasjoner hos barn under 2 måneders alder. Hyppigheten er lang lavere i småbarnsalderen, mens vi hos ungdom, voksne og eldre ser en økende forekomst med økende alder.

Forekomsten av bakteriell hjernehinnebetennelse etter nyfødtperioden har i N orge imidlertid falt de senere år etter at vaksinasjon mot Hemophilus influenzae og pneumokokker ble innlemmet i barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg har det skjedd et fall i forekomsten av hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokker av ukjent årsak. Det er usikkert hvor mange som rammes av bakteriell hjernehinnebetennelse hvert år, da ikke alle tilfeller rapporteres inn.

Alle tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokk-meningitt) rapporteres inn. Antallet av meningokokkinfeksjoner har vært fallende i Norge. I perioden 1975-87 var det 250-350 tilfeller årlig. 1987-1997 var det ca 100-150 tilfeller per år. I perioden 2005-2013 ble det meldt 25-44 tilfeller årlig. I 2025 var det 17 tilfeller. Det er aldersgruppen mellom 10 og 30 år som er mest utsatt. 

Hjernehinnebetennelse (meningitt)

Vanlige tegn på meningitt er høy feber, medtatt allmenntilstand, omtåket bevissthet, hodepine, nakke- og ryggstivhet, kvalme, brekninger, lysskyhet og kramper.

Ved hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien vil den syke ha høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet, tegn til sjokkutvikling (kald, blek, klam) og det kan oppstå blødninger i huden (utslett som ikke forsvinner når man presser et glass mot huden).

Barn under 2 år har færre typiske symptomer og funn. De har ofte redusert bevissthet, uttalt slapphet, irritabilitet, brekninger og eventuelt også hudblødninger.

Nesten alle tilfeller av systemisk meningokokksykdom er enkeltstående tilfeller. Selv om vi omtaler tilstanden som smittsom hjernehinnebetennelse, er det sjelden flere samtidige tilfeller. Størst risiko for flere samtidige tilfeller er blant husstandsmedlemmer under 15 år, men også andre personer som har hatt tett og nær kontakt med pasienten kan være i risiko for sykdom.

Hjernebetennelse (encefalitt)

Se egen omtale av hjernebetennelse. En isolert encefalitt uten hjernehinnebetennelse er ofte mindre dramatisk i starten. Sykdommen kan gi symptomer som moderat feber, hodepine, svimmelhet og slapphet. I alvorligere tilfeller kan den syke utvikle personlighetsforandringer, forvirring og redusert bevissthetsnivå. Noen ganger oppstår kramper og lammelser. Det er ofte tegn til samtidig infeksjon i hjernehinnene med blant annet nakke- og ryggstivhet.

Encefalitt ses i alle aldersgrupper, men sykdommen forekommer hyppigst hos små barn og de med redusert immunforsvar - f.eks. eldre.  Hjernebetennelse er oftest forårsaket av virus.

Årsaker

Bakteriene pneumokokker og meningokokker er ansvarlige for de fleste tilfeller av alvorlig hjernehinnebetennelse, men også andre bakterietyper kan forårsake sykdom

På verdensbasis er meningitt (og encefalitt) er større problem enn her i Norge. Det er særlig områder med mennesker som ikke har samme tilgang til mat, og samme anledning til å leve sunne liv, som er utsatt. I slike områder er helsevesenet ofte dårlig utbygd, og det er en årsak til at flere dør av slike infeksjoner.  I utsatte områder kan hjernehinnebetennelse oppstå i form av epidemier, f.eks. er ikke det uvanlig i Afrika, sør for Sahara.

De første vaksinene meningokokk-meningitt ble tilgjengelige i Norge i 2010. Også vaksiner for pneumokokker og Hemofilus influensa har gjort at forekomsten av hjernehinnebetennelse har blitt langt mindre de senere år.

Hjernebetennelse (encefalitt) forårsakes som regel av virus, særlig herpes simplex-virus kan i sjeldne tilfeller føre til hjernebetennelse.

Bærerskap

Mennesket er eneste reservoar for meningokokkbakterien, og meningokokker er en vanlig del av normalfloraen hos mennesker. Hyppigst bæres meningokokker i mandlene og svelget. Meningokokker har liten evne til å overleve i miljøet fordi de tåler tørking i liten grad. Kun et fåtall bærere utvikler meningokokksykdom.

Høyest forekomst av bærere med meningokokker er hos personer mellom 15 og 25 år. I befolkningen generelt er det cirka 10 prosent som er friske bærere.

Forekomsten av friske bærere av meningokokker varierer betydelig med kjønn, alder, andelen bærere i nærmiljøet og eksponering for visse risikofaktorer som røyking, kyssing, deling av flasker, tett omgang med mange mennesker over lengre tid.

Diagnosen

Hudblødninger ved meningokokkmeningitt.

Ved febersykdommer, spesielt ved høy feber og medtatt allmenntilstand, leter legene alltid etter tegn som kan gi mistanke om hjernehinnebetennelse. Dersom det er grunn til å mistenke at det foreligger hjernehinnebetennelse, blir pasienten innlagt i sykehus umiddelbart (øyeblikkelig hjelp).

Symptomene ved hjernehinnebetennelse utvikler seg raskt, vanligvis i løpet av 1/2–1 døgn. Tilstanden kan forverre seg over kort tid - i løpet av minutter til timer. Et barn med hjernehinnebetennelse er tydelig sykt og er blekt, utilpass, fjernt og uinteressert i sine omgivelser og i nedsatt almenntilstand. Symptomene ved hjernebetennelse er mange av de samme, men som regel utvikler sykdommen seg langsommere, og symptomene er ikke like sterke.

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien, typiske symptomer og funn: Høy feber, irritabilitet, lysskyhet, oppkast, kramper, nakke- og ryggstivhet, eventuelt utslett som ikke lar seg trykke bort (meningokokker), eventuelt uspesifikt utslett i begynnelsen, eventuelt nedsatt bevissthet. 

Ved mistanke om hjernehinnebetennelse skal vedkommende innlegges i sykehus for undersøkelser og behandling. Det foretas da undersøkelse av spinalvæsken - det vil si væsken som befinner seg rundt ryggmargen - og blod. Funn av hvite blodceller og bakterier eller virus i spinalvæsken bekrefter diagnosen.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å stoppe infeksjonen og stanse utviklingen av komplikasjoner, spesielt sirkulasjonssvikt.

Hjernehinnebetennelse behandles med antibiotika tilført direkte i blodet. Slik behandling gis på sykehus, og må starte så tidlig som mulig. Dersom det er andre syke i nærmiljøet til pasienten med påvist smittsom hjernehinnebetennelse, er terskelen lav for innleggelse, diagnostikk og eventuelt behandling.

I tillegg er det aktuelt å behandle ikke-syke søsken og venner. Det gjelder også familiemedlemmer og nære kontakter som kjærester, personer som har delt drikkeglass og lignende. Ved tilstrekkelig mistanke kan det være aktuelt å behandle forebyggende med antibiotika. Dette vil ikke bare begrense risikoen for å utvikle sykdom, det vil også effektiv stoppe videre smitte.

Personer i nært sosialt miljø kan også få tilbud om vaksinasjon mot hjernehinnebetennelse. Det finnes to vaksinetyper mot smittsom hjernehinnebetennelse. Den ene gir beskyttelse mot meningokokk gruppe C, den andre mot A, C, W og Y. Beskyttelse oppnås innen cirka 2 uker etter vaksinering. Det er også viktig å vite at selv vaksinering ikke nødvendigvis gir fullstending beskyttelse mot hjernehinnebetennelse. Utvikler man mistenksomme symptom bør man uansett behandles. 

Hjernehinnebetennelse smitter bare ved tett sosial omgang, slik som i familier der man deler glass eller liknende, eller mellom kjærester. I vanlige forsamlinger, på skole, på buss eller lignende, er det liten risiko for smitte.

Vaksinasjon

Det finnes fire ulike meningokokkvaksiner på det norske markedet. To av dem beskytter mot meningokokkinfeksjon av henholdsvis serogruppe C og serogruppe A, C, W og Y. To proteinvaksiner mot serogruppe B er også godkjent i Norge. Det finnes også andre aktuelle vaksiner som er tilgjengelige i utlandet

Meningokokkvaksine inngår ikke i det generelle vaksinasjonsprogrammet i Norge. Ungdom i alderen 16–19 år har noe høyere risiko for smitte sammenliknet med resten av befolkningen. Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom i alderen 16–19 år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom. Det gjelder særlig under russefeiringen, men det kan også være aktuelt ved festivaler, idrettssamlinger, ungdomsleir og lignende. Anbefalingen gjelder også yngre og eldre ungdommer som deltar i tilsvarende aktiviteter.

Prognose

Hjernehinnebetennelse er en akutt sykdom som i de fleste tilfeller utvikler seg raskt. Uten riktig behandling kan en alvorlig bakteriell meningitt medføre død i løpet av 24 timer. Vi regner at dødeligheten ved hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier er omtrent 10 prosent her i Norge (den er størrei mange andre land). Infeksjon forårsaket av virus har derimot bedre prognose.

En gjennomgått alvorlig hjernehinnebetennelse kan på sikt føre til svekket hørsel eller andre tegn til forstyrret hjernefunksjon. Faren er størst for komplikasjoner ved sykdom i første leveår, hvor en regner at opptil 15-25% får påvisbare langtidsskader.

Risikoen for langtidsskade er økt ved:

• Nedsatt bevissthet ved innkomst 
• Langvarige kramper som er vanskelige å kontrollere eller kramper som kommer senere enn 72 timer ut i forløpet
• Tegn på nevrologiske skader som lammelser og tap av koordinasjonsevne
• Fødselsvekt under 2500 g og barn for tidlig født

Lette hjernebetennelser (encefalitter) gir som regel ingen bestående skade. Alvorlige encefalitter kan derimot medføre forandringer som epilepsi og personlighetsforandringer.