Allergiforebygging hos spedbarn?

Allergi er et økende problem

Allergiske sykdommer som høysnue, atopisk eksem, astma og matvareallergi kan være svært plagsomme og reduserer livskvaliteten både til barnet og familien. 

• Allergiske reaksjoner og sykdom plager mange, og stadig flere
• Det letes fortsatt etter mulige årsaker til allergiske sykdommer

Noen allergier kan man vokse ut av, andre tilkommer i voksen alder. Symptomene på allergisk sykdom endres ofte med stigende alder.

Personer med oppstått allergisk sykdom har økt risiko for å få flere allergier/symptomer senere. Barn med atopisk eksem og/eller matvareallergi har økt risiko for senere å få astma/høysnue. Barn med allergisk høysnue er disponerte for å få astma i ungdomsårene. 

Klarer man forebygge allergi tidlig vil det kunne redusere sykdomsbyrden til mange. 

Effekten av allergiforebyggende tiltak

Tidligere trodde man at det å unngå potensielt allergifremkallende matvarer beskyttet barnet. Forskning har imidlertid vist at slike tiltak ikke fungerer som man trodde:

• Ingen effekt av å vente: Å unngå bestemte matvarer i svangerskapet eller å utsette introduksjonen av dem til spedbarnet, har ikke vist seg å ha noen forebyggende effekt.
• Sen introduksjon kan forverre: Tvert imot har man sett at hvis man venter for lenge med å gi barnet visse matvarer, kan det faktisk øke risikoen for å utvikle allergi og intoleranse. Forsiktig introduksjon av matvarer anbefales fra 4-6 måneders alder (se hvilke matvarer man bør unngå i neste avsnitt).
• Amming er bra, men forhindrer ikke allergi: Det finnes ikke sikre vitenskapelige bevis for at morsmelk i seg selv forebygger allergi. En teori er at amming styrker immunforsvaret, og derved hindre infeksjoner som blant annet kan trigge astmautvikling

Anbefalte kostholdstiltak for spedbarn

• Amming: Helsedirektoratet anbefaler fullamming de første fire til seks månedene, og gjerne delvis amming gjennom hele det første leveåret. Selv om det ikke er bevist at det forebygger allergi, gis rådet fordi morsmelk har svært mange andre positive helseeffekter.
• Smak på ny mat tidlig: Eksperter anbefaler nå at barnet introduseres for flest mulig nye matvarer mens mor fremdeles ammer. Du bør altså ikke vente til barnet er over ett år med å gi mat som inneholder for eksempel egg eller fisk.
• Et variert kosthold: Tidlig introduksjon til variert kosthold, og et fiberrikt kosthold i barne- og ungdomsårene er vist å beskytte mot utvikling av allergi.
• Morsmelkerstatning: Dersom mor ikke ammer, anbefales det å bruke morsmelkerstatning fremfor vanlig kumelk frem til barnet er tolv måneder. Dette gjøres fordi erstatningen er mer næringsrik og lik morsmelken, ikke for å forebygge allergi.
• Probiotika: Utvikling av matvareallergi synes å kunne reduseres i noen grad om probiotika gis i både svangerskaps- og spedbarnsfasen. Europeiske retningslinjer (sist oppdatert i 2020) avstår fra rådgivning rundt probiotika til gravide, ammende og spedbarn da forskning på effekten er tvetydig.

Miljøtiltak

Miljøet barnet vokser opp i, kan spille en rolle for utviklingen av allergiske sykdommer:

• Hold barnet unna tobakksrøyk og luftforurensning: Passiv røyking i fosterstadiet og første leveår øker risikoen for astmatisk bronkitt, nedsatt lungefunksjon og luftveisinfeksjoner betydelig. 
• Dyr og husstøvmidd: Mens eksponering for husstøvmidd og katt er koblet til allergiutvikling, tyder noen studier på at tidlig kontakt med dyr faktisk kan minske risikoen for dyreallergi.
• Hygieneteorien: Mange eksperter tror at økningen i allergi skyldes at vi i dag overbeskytter barna mot bakterier og skitt. Å bli utsatt for infeksjoner og allergener kan faktisk være nødvendig for å utvikle et sunt og sterkt immunsystem.

Studier har vist at å vokse opp i landlige omgivelser med kontakt med husdyr, variert kosthold med høyt innhold av fiber og tidlig kontakt med søsken eller lekekamerater virker forebyggende mot å utvikle allergi.

Forhold som er vist å øke risikoen for å utvikle allergi omfatter å bo nær høytrafikkområder, vokse opp som enebarn i bymiljø, overvekt og lite fysisk aktivitet, og en diett med overvekt av industielt prosseserte matvarer.

Tre nivå av forebygging

Primær forebygging har som mål å hindre at friske personer utvikler en allergisk sykdom. Et eksempel på dette er å introdusere peanøtter tidlig til spedbarn for å forebygge at de utvikler peanøttallergi.

Sekundær forebygging retter seg mot de som allerede har fått en allergisk sykdom. Formålet er å forebygge symptomer og forhindre at sykdommen utvikler seg videre, for eksempel ved bruk av allergivaksinasjon (allergen immunterapi).

Tertiær forebygging gjelder personer som har en kronisk sykdom, hvor hensikten er å unngå forverring og videre progresjon. Innen allergi defineres dette i hovedsak som å aktivt unngå de stoffene (allergenene) man er allergisk mot.

Forebyggende tiltak hos barn som har utviklet allergi

Barn med allergi i familien (arvelig "atopisk disposisjon") har større risiko for å få allergi. For barn som allerede har fått en allergisk sykdom, er tidlig og riktig behandling svært viktig for å gi bedre livskvalitet og forhindre at plagene utvikler seg videre:

• Fjern det som utløser allergien
• Sørg for et røykfritt innemiljø
• Vurder allergen immunterapi ("allergivaksine")

Hos barn som allerede har allergisk sykdom, kan tidlig innsatt effektiv behandling føre til symptomfrihet, lavere medisinforbruk, bedre livskvalitet og større sjanse for å forhindre forverring med utvikling av andre allergier og symptomer.

Eliminering av allergener

Hos barn med matvareallergi, allergisk astma og høysnue er redusert eksponering for det/de allergifremkallende stoffene (allergener) som barnet reagerer på, en logisk del av behandlingen. Forutsetningen er at allergenet kan identifiseres og fjernes, eller at betydelig reduksjon av eksposisjonen er mulig. Det gjelder spesielt for matvarer, husstøvmidd og dyrehår.

Eliminasjon av irritanter

Innemiljøet, især eksposisjon for tobakksrøyk, spiller en avgjørende rolle for luftveissymptomer hos barn. Tobakksrøyk synes å være en av de mest betydningsfulle utløsende årsaker til astmasymptomer, som det er mulig å forebygge.

"Vaksinasjon" mot allergi

Allergen immunterapi mot allergi, hyposensibiliserende behandling, er vist å være en effektiv behandling til pasienter med høysnue eller allergisk astma der plagene skyldes gresspollen, bjørkepollen eller husstøvmidd. Diagnostikk av husstøvmiddallergi er vanskelig, og av den grunn skal behandling mot dette kun startes av spesialist. For allergi mot dyrehår og andre luftveisallergener er effekten av slik behandling dessverre dårligere dokumentert.

Allergivaksinasjon synes å kunne nedsette risikoen for å utvikle astma hos barn med høysnue og pollenallergi.