Trygg soling – er det mulig?

Kanskje noen av oss husker sjargongen: du trenger «noen styrkende lag» før du får en skikkelig brunfarge? Eller kanskje du solte deg i et solarium på 90-tallet?

Det er mye som tyder på at vi har endret vår atferd siden den gang.

Grunnen til at det rapporteres om flere tilfeller av hudkreft nå, skyldes hovedsakelig overeksponering fra tidligere tider, forklarer Tove Sandberg Liljendahl.

En studie fra 2024 viser et trendbrudd: for første gang har antallet nye tilfeller av ondartet melanom sunket for voksne under femti år.

Grunnen er at eksponeringen har sunket siden begynnelsen av 2000-tallet, henger sammen med kampanjearbeid som «Sol deg trygt», ifølge forfatterne bak studien. Arbeidet, som fokuserte på å beskytte barn mot solen, antas å ha hatt den vellykkede bivirkningen at det også har gjort yngre voksne mer bevisste.

– Sol deg trygt, er det mulig?

– Nei, det finnes ingen sikker måte. Å bli brun er ikke en helseeffekt, men en reaksjon fra huden når den forsvarer seg mot UV-stråling, sier Liljendahl.

Mer spesifikt har strålingen fra solen til jorden mange bølgelengder, med forskjellige effekter.

Noe av det er synlig lys – som ikke er dårlig, men som påvirker ting som søvnrytmer ved å fremme riktig melatoninproduksjon og til syvende og sist økt velvære.

Så har vi infrarød varme, varmen du føler fra solen.

Og ikke minst ultrafiolett stråling.

Oppe på en fjelltopp langt nord, eller nær ekvator: Styrken på UV-strålingen avhenger av forholdene du er i, for eksempel årstid, tid på døgnet og geografisk plassering. Men prinsippet er alltid det samme – aldri vær så lenge i solen at du brenner deg.

UV-indeksen er et verktøy hos Strålsäkerhetsmyndigheten i Sverige som har fått stort gjennomslag de siste årene, og fremheves som en viktig del av svenskenes solbeskyttelse. Det samme finnes i Norge. 

Bli brun raskt

Bildet er likevel mer komplekst enn som så:

Myndighetens siste undersøkelse av solvanene viser at mens antall brukere av UV-indeksen øker, fortsetter mange å bli brent.

– UV-indeksen er ment å brukes som en indikasjon på når risikoen for å bli brent er høy og når det er mindre risikabelt å være ute med bar hud, noe som også er grunnen til at folk flest bruker UV-indeksen.

– Men blant generasjon Z sier én av fire at det i stedet handler om effektiv bruning – å bli brun raskt.

«Brent i dag, brun i morgen»

– Trenden som herjer på sosiale medier påvirker våre unge, og om vi kommer til å lykkes med å opprettholde den gode utviklingen med en fortsatt utflating av forekomsten av hudkreft vil vise seg senere, bemerker Liljendahl.

Hun oppfordrer til utholdenhet.

– Vi må fortsette å oppmuntre våre unge til å beskytte seg i solen. For alle handler det om å bli kjent med sin egen reaksjon, hvordan du vanligvis reagerer. Hvis du er sensitiv, må du være forsiktig og beskytte deg ved å holde deg i skyggen eller dekke huden med klær.

Hudtype spiller en stor rolle her.

– Et tips er å klikke på «Min soltid» . Der kan du få både en indikasjon på hudtypen din og anbefalinger basert på den, sier Liljendahl, mens undertegnede blir guidet til Strålsikkerhetsmyndighetens nettside.

Soltiden beregnes. Resultat: 45 minutter i direkte sollys. Nesten halvannen time i litt skygge, og tre i mye skygge.

Så man trenger ikke være bare innomhus på en solrik dag?

– Vi er ikke solpoliti, haha. Verktøyet gir en indikasjon, men aldri hele bildet og kan ikke erstatte din egen dømmekraft.

90-tallsbriller og UV-klær? Ting å vurdere

Trender og ønsket om å gjøre det rette kan noen ganger overskygge fornuftige valg. Her avliver vi noen vanlige solmyter:

UV-drakt, et must for barn? Den er definitivt bra, men det er også en vanlig t-skjorte. For å sammenligne solbeskyttelsen på forskjellige plagg kan du holde den opp mot sollyset, da kan du se hvor mye som slippes gjennom.

Gir alle solbriller god beskyttelse? Smale innfatninger med nittitallsvibe er stilige og definitivt noe for brillegarderoben – men risikerer å gi en falsk trygghetsfølelse. Beskyttelse gjelder i utgangspunktet bare mot solen forfra, men ikke fra sidene.

Optimale innfatninger? De dekker hele øyet. Husk også at huden rundt øynene er ekstra tynn og må beskyttes.

Høy solfaktor – høy solbeskyttelse? Noe som lett kan overses er hvor tykt lag med solkrem som faktisk kreves – mange av oss bruker faktisk bare 20–50 prosent av anbefalt mengde.

Svømming eller svetting? Da er det på tide med et nytt lag, selv om det har gått et par timer siden sist. Det beste utgangspunktet er beskyttelse i form av klær, og deretter påføre solkrem der de ikke dekker.