Lymfødem og brystkreft: - Jeg våknet med en hoven arm
En morgen - to år etter brystkreftbehandlingen - våknet Britt Gunhild Iversen fra Kristiansand med en kraftig hevelse i armen. Etter den dagen har armen aldri vært den samme. - Men det går an å leve et godt liv med lymfødem, sier hun.

Av:
Marthe Lein, journalist.
Sist oppdatert:
17. nov. 2026
Britt Gunhild Iversen var 48 år da hun oppdaget en liten kul i brystet. Hun gikk til legen, men siden kulen ikke ble vurdert som en haste-sak, tok det noen måneder før hun fikk time til mammografi.
Kulen Iversen kjente, var bare en fettkul, men bak brystvorten skjulte det seg en stor svulst hun ikke klarte å kjenne selv.
Alt dette skjedde for flere år siden. I dag er Iversen 56 år, og kreftfri. Dette intervjuet skal handle om lymfødem, som en senskade etter brystkreft. To år etter operasjonen i lymfene, våknet nemlig Iversen opp med en arm som var dobbel så stor som den andre.
Det skal vi komme tilbake til. Først litt om brystkreften som startet det hele.
Les også: Lymfødem etter kreftbehandlingen: Hva er det og hvordan kan det behandles?
Alt gikk fort
– Da jeg omsider kom til mammografiundersøkelse, gikk det raskt, forteller Iversen.
Mammografien ble fulgt av ultralyd samme dag. Kort tid etterpå ble det tatt en biopsi.
– Alt skjedde i løpet av en time. Da skjønner du jo at det er noe som er alvorlig galt, sier hun.
Undersøkelsene viste brystkreft. Svulsten var stor, og hun ble derfor overført til Radiumhospitalet i Oslo for videre behandling.
Behandlingen besto av cellegift, operasjon og strålebehandling og varte i nærmere ett år.
– Jeg fikk beskjed om at dette var en kurativ behandling, altså at målet var at jeg skulle bli kreftfri. Det var selvfølgelig det viktigste, sier Iversen.
Cellegiftbehandlingen var tøff. Mot slutten måtte behandlingen avsluttes to uker tidligere enn planlagt på grunn av at hun utviklet nevropati. Legene sa at det var ikke avgjørende å presse seg gjennom de siste ukene når kroppen reagerte så kraftig.
Etter endt cellegiftkur fikk hun også en alvorlig infeksjon i lungene og ble innlagt på sykehus.
– Jeg kunne nesten ikke puste og lå på intensiven. Da skjønte jeg hvor syk jeg faktisk var, forteller hun.
Etter at infeksjonen var over, var det tid for operasjon og hele brystet ble fjernet. Samtidig fikk hun rekonstruksjon av brystet. Men kirurgen måtte også fjerne alle lymfekjertlene under høyre arm, for det ble funnet kreftceller i lymfeknutene. Etter operasjonen fulgte flere uker med strålebehandling.
– Jeg var ferdig med strålingen 31. august 2018. Da hadde jeg vært gjennom utredning og behandling i rundt ti måneder. Hele sommeren gikk egentlig med til sykehus og behandling, forteller Iversen.
En måned etter avsluttet strålebehandling begynte Iversen forsiktig å jobbe igjen. I dag er hun tilbake i full jobb.
To år senere kom hevelsen
Iversen var godt informert om at lymfødem kunne oppstå etter brystkreftbehandlingen, men det var ikke noe hun gikk rundt og bekymret seg for.
– Jeg er opptatt av å bruke energi på det jeg kan gjøre noe med. Jeg visste at dette kunne komme, men brukte ikke energi på å gå og vente på det, forteller hun.
Så, omtrent to år etter kreftdiagnosen, skjedde det.
Hun var på julebord og danset en del sving. Neste morgen våknet hun med en kraftig hoven arm. Den var omtrent dobbelt så stor som den andre. Hun hadde ikke sterke smerter, men hevelsen var tydelig og kom plutselig.
– Det var ganske sjokkerende, men jeg skjønte fort at dette måtte være lymfødem, forteller Iversen.
Lymfødem kan oppstå når lymfesystemet er skadet eller redusert, blant annet etter behandling for kreft. Når lymfevæske ikke transporteres bort som normalt, kan væske hope seg opp og føre til hevelse. Lymfødem er en vedvarende hevelse. Hvis det oppstår lymfødem, rammes armen på operert side.
Fikk hjelp av fysioterapeut
Iversen tok kontakt med en fysioterapeut med kompetanse innen behandling av lymfødem.
– Jeg fikk time hver mandag morgen. Hun behandlet armen og hjalp meg med å få støttestrømpe. Jeg fikk også en pulsator som jeg kunne bruke hjemme, forteller hun.
Behandlingen har hjulpet - hevelsen er blitt betydelig mindre.
– Etter en stund kunne jeg se knokene igjen, og etter noen år kunne jeg se blodårer noen steder på armen. Det kunne jeg ikke i begynnelsen, forteller hun.
I dag går hun til fysioterapeut omtrent hver tredje uke for vedlikehold. Hjemme bruker hun pulsatoren omtrent hver dag. Den stimulerer lymfedrenasje i det skadde området. Apparatet presser væsken ut av vevet og inn i lymfebanene.
Hun bruker også en støttestrømpe, en støttebandasje, hver eneste dag.
– Men om sommeren, når jeg er i båten i tre uker, tar jeg helt fri. Da går det faktisk veldig bra, og armen blir ikke verre, forteller hun.
Aktivitet og jobb
Selv om lymfødemet har blitt bedre, vil aldri arma til Iversen bli som før.
– Jeg kjenner at den ikke er frisk. Jeg kjenner på et press, og jeg blir fort sliten i arma, forteller hun.
Hun opplever særlig at det er tungt å bære - for eksempel en koffert over lengre tid.
- Jeg har også fått råd om å unngå å belaste armen statisk over lang tid, sier Iversen, som til tross for plagene arbeider hundre prosent. Hun har en jobb der hun sitter mye ved PC og ikke belaster armen fysisk.
– Jeg er heldig som kan jobbe hundre prosent. Hadde jeg hatt en jobb med tunge løft, tror jeg kanskje ikke at jeg hadde klart det, sier hun.
Å legge inn treningsøkter i løpet av uka, er også viktig for Iversen.
En gang i uken deltar hun på gruppetrening hos fysioterapeut. I tillegg deltar hun på bassengtrening gjennom Brystkreftforeningen. Øvelser med armen for å opprettholde bevegeligheten er viktig.
– Det gjelder egentlig bare å gjøre så godt man kan og følge rådene man får. Men jeg opplever at fysisk aktivitet gir noe mer enn bare fysisk gevinst. For meg er det mye psykisk helse i å være på jobb og kunne være i aktivitet, sier hun.
Flere senskader
Lymfødemet er ikke den eneste senskaden Iversen har etter brystkreftbehandlingen.
Hun har også utviklet nevropati, som hun opplever som mer plagsom enn lymfødemet.
– Jeg har konstant vondt i beina. Det plager meg mer enn armen. Jeg vet at mange som har gjennomgått kreftbehandling, kan sitte igjen med ulike plager. Det er forskjellig fra person til person. Jeg prøver å være takknemlig for det jeg faktisk kan gjøre, sier hun.
Lymfødemet er en del av hverdagen hennes, men hun forsøker å leve så normalt som mulig, «leve livet» og gjøre ting som gir energi.
– Jeg prøver å fokusere på det jeg kan gjøre noe med, og ikke det jeg ikke kan gjøre noe med. Det er det viktigste, sier hun.