Semaglutid, kronisk nyresykdom og type 2-diabetes

Mer enn en halv milliard mennesker er på verdensbasis rammet av kronisk nyresykdom og har høy risiko for nyresvikt, kardiovaskulære hendelser og død¹. Type 2-diabetes er den hyppigste årsaken til kronisk nyresykdom i mange land. Renin-angiotensin hemmere, SGLT2-hemmere og finerenon er vist å kunne beskytte nyrene og redusere risikoen for kardiovaskulære hendelser. Effekten av GLP-1 reseptor agonister er ikke kjent.

Formålet med den aktuelle internasjonale, dobbelt-blinde, randomiserte, placebokontrollerte studien publisert i New England Journal of Medicine, var å undersøke effekten av semaglutid². Inklusjonskriteriene var type 2-diabetes og kronisk nyresykdom. Deltakerne fikk en ukentlig subkutan injeksjon med semaglutid eller placebo.

Det primære utfallsmålet var alvorlige nyresykdomshendelser, utvikling av nyresvikt, minst 50 prosent reduksjon i eGFR fra baseline, eller død av nyre- eller kardiovaskulære årsaker.

Totalt inngikk 3533 pasienter i studien, 1767 i semaglutid-gruppen og 1766 i placebo-gruppen. Median observasjonstid var 3,4 år. Risikoen for primære utfallshendelser var 24 prosent lavere i semaglutid-gruppen: 331 vs 410 hendelser, hazard ratio 0,76, 95% KI 0,66-0,88. Tilsvarende resultater ble funnet for de samlede nyrespesifikke komponentene og for død av kardiovaskulær sykdom. Det var også langsommere progresjon av nyresykdommen i semaglutid-gruppen. Alvorlige bivirkninger ble registrert hos noen færre i semaglutid-gruppen versus placebo-gruppen (50 versus 54 prosent).

Forfatterne konkluderer at semaglutid reduserte risikoen for klinisk viktig nyresykdom og død av kardiovaskulære årsaker blant pasienter med type 2-diabetes og kronisk nyresykdom.

I en annen studie³ blant pasienter med overvekt/fedme uten type 2-diabetes fant forskerne det samme: Semaglutid hadde en gunstig effekt på utfallet av kronisk nyresykdom.