Hvordan hukommelsen påvirkes under overgangsalderen – eksperten forklarer sammenhengene

Overgangsalderen innebærer en hormonell overgang der eggstokkenes aktivitet avtar. Dette betyr at kroppen kan påvirkes på ulike måter.

Imidlertid har få organer så mange reseptorer for kjønnshormoner som hjernen. Dette betyr at akkurat hjernen påvirkes direkte når hormonnivåene faller under overgangsalderen.

Selv om de fleste kvinner går gjennom denne fasen, er det fortsatt ikke kjent nøyaktig hvordan overgangsalderen påvirker hjernen, og arbeidet pågår for å kartlegge forbindelsene.

Hjernetåke – en diffus, men vanlig opplevelse blant kvinner i overgangsalderen

Mange kvinner i overgangsalderen opplever at de ikke gjenkjenner sin egen tenkeevne, et fenomen som ofte kalles hjernetåke.

Det kan handle om å miste ord, glemme hvorfor du gikk inn i et rom, vanskeligheter med å konsentrere seg eller ha problemer med å ha mange baller i luften. For de fleste er disse symptomene milde.

De mer avanserte tenkeferdighetene, som planlegging og strategisk tenkning, endres ikke under overgangsalderen.

- Hjernetåke er litt vanskelig å definere nøyaktig vitenskapelig, men det er utviklet spesielle spørreskjemaer, sier Inger Sundström Poromaa, professor i fødselshjelp og gynekologi ved Uppsala universitet.

Hun mener det er viktig å skille den subjektive opplevelsen fra faktiske medisinske tilstander. Hjernetåken bør ikke forveksles med demens eller permanent kognitiv svikt. Tidlig demens er svært sjelden hvis du ikke er en spesielt genetisk disponert.

- Det handler ikke om en reell kognitiv svekkelse i medisinsk forstand, men om en følelse av at du ikke husker ting slik du skal. At du kanskje ikke er like stressresistent. Det finnes også symptomer som ligner det vi kaller utmattelse, sier hun.

Forskning på effekten av østrogen på kognisjon

Et hormon som påvirkes av overgangsalderen er østrogen, som spiller en avgjørende rolle i funksjonen og kommunikasjonen til nerveceller. Når produksjonen av hormonet i eggstokkene avtar, mister hjernen en viktig stimulus som den har blitt vant til i flere tiår.

I dag brukes østrogenbehandling under overgangsalderen hovedsakelig for å lindre symptomer som:

• Hetetokter
• Tørre slimhinner
• Søvnproblemer
• Leddsmerter

Effektene av østrogen på kognisjon, altså hjernens prosesser for forståelse, tenkning, læring og bearbeiding av informasjon, diskuteres fortsatt.

For å undersøke hvordan østrogen påvirker hjernen og hukommelsesfunksjonene, har forskere vært nødt til å finne metoder som isolerer effekten av hormonet fra normal aldring. Dette betyr studier der østrogenbehandling testes mot placebo eller annen behandling.

En hypotese er at østrogen har en beskyttende effekt på nerveceller og deres forbindelser. For å teste dette har kvinner som plutselig går inn i overgangsalderen blitt undersøkt gjennom kirurgiske prosedyrer hvor eggstokkene fjernes.

- Hvis du får fjernet eggstokkene, våkner du neste morgen i overgangsalderen. Denne gruppen kvinner blir påvirket av hukommelsesfunksjonen, hvor østrogenbehandling hjelper, sier Inger Sundström Poromaa.

For det store flertallet av mennesker som går gjennom overgangsalderen naturlig, er imidlertid bildet av østrogenets effekt på hukommelsen ikke like klart. Her har forskningen større vanskeligheter med å isolere effekten av hormoner fra effekten normal aldring har på hjernen.

- Dette er usikkert. Mange studier viser at det ikke er noen stor effekt, men problemet er at det er vanskelig å skille hva som skyldes østrogenmangel og hva som skyldes at man er i en fase i livet hvor man har blitt litt eldre og kanskje har en sykdom. Det er et område som er lite utforsket, sier hun.

Forskningen tar en ny tilnærming til effektene av overgangsalderen

I sin egen forskning har Sundström Poromaa brukt avansert hjerneavbildning for å studere volumet av grå substans – nervecellene selv – og den hvite substansen som utgjør hjernens ledningsbaner. Målet var å se om en lengre reproduktiv periode produserte en «yngre» hjerne.

Reproduktiv periode refererer til tiden fra den første menstruasjonsperioden til overgangsalderen.

- I den studien så vi svært små, men positive, effekter av en lengre reproduktiv periode. Det er vanskelig å si om det vil ha noen klinisk relevans. Er denne lille effekten av reproduktiv alder noe vi kan ta videre og tro at det reduserer risikoen for demens? Vi vet ikke ennå, sier hun.

Nye innsikter i sammenhengen mellom kropp og kognisjon

I dag undersøker vi hvordan østrogenmangel påvirker hypothalamus, altså den delen av hjernen som blant annet regulerer kroppstemperaturen. Når temperaturreguleringen slås av, oppstår hetetokter – et fenomen forskere nå mener er et direkte nevrologisk signal snarere enn bare et fysisk symptom.

- Forskere i Europa undersøker sammenhengen mellom hvor alvorlige overgangsaldersymptomer kvinner har og hvordan det påvirker hjernen. Hypotesen er at svetting og hetetokter er et nevrologisk symptom, og at virkningen på hjernen bør være større hos dem med uttalte problemer sammenlignet med dem med milde, sier Sundström Poromaa.

Kvinners stemmer i skyggen av forskning

Samtidig har forskningen historisk sett hatt andre utgangspunkter. I lang tid var fokuset på å undersøke hvordan hormoner påvirket kvinners prestasjon, snarere enn helsen deres.

- Mange av de tidligere studiene om menstruasjonssyklusen har handlet om arbeidsgiveres skepsis til kvinners evne til å arbeide. Du kan nesten følge kvinners inntreden i det amerikanske arbeidsmarkedet, sier Sundström Poromaa og fortsetter:

- På seksti- og syttitallet handlet det om hvorvidt de kunne skrive på skrivemaskin like raskt. På åttitallet ble kvinner testet i flysimulatorer til ulike tider i menstruasjonssyklusen. Ville de krasje oftere før mensen? Noe de selvfølgelig ikke gjorde, sier hun.

Mønsteret med å mistro eller undervurdere kvinners beskrivelser av overgangsalderen har vist seg vanskelig å gå i null i moderne tid. Sundström Poromaa fremhever dette med en studie der kvinners opplevelse av søvn kolliderte fullstendig med måleresultatene fra en søvnstudie.

- Da kvinnene våknet om morgenen, sa de at de hadde våknet kanskje syv ganger i løpet av natten, men søvnopptaket viste at de hadde sovet hele tiden. Hvis kvinnen våkner og sier at hun har vært våken fordi hun svettet, så tror jeg faktisk mer på henne enn på søvnregistreringen min.

- Forskere har sannsynligvis undervurdert kvinners beskrivelser i mange år,  sier Inger Sundström Poromaa.