Nesten alle har unormale funn ved MR-undersøkelse av rotatorcuffen

Skuldersmerter rammer ca. 18 til 31 prosent av den generelle befolkningen globalt hver måned¹ og rangerer som den tredje vanligste muskel- og skjelettplagen i primærhelsetjenesten². Blant individer med skuldersmerter, utgjør rotatorcuff-avvik opptil 85 prosent av tilfellene³. Til tross for mangel på bevis som støtter rutinemessig bruk, gjøres bildediagnostikk i omtrent 50 prosent av de initielle vurderingene av allmennleger⁴ og anses som avgjørende av opptil 82 prosent av allmennlegene og 56 prosent av spesialistene^4-5.

Bildediagnostikk avslører ofte RC-avvik, som tendinopati eller rifter i delvis tykkelse og full tykkelse. Håndtering av disse strukturelle funnene har blitt stadig mer vanlig. I Australia henviser opptil tre fjerdedeler av leger pasienter med skuldersmerter til fysioterapi, og bruken av bildestyrte injeksjoner har økt med så mye som 46 ganger fra år 2000^5-6. I samme periode har kirurgiske RC-reparasjoner økt med omtrent 2 til 7 ganger i andre høyinntektsland^7-8.

Nye bevis fra andre muskel- og skjelettregioner tyder på at sammenhengen mellom bildediagnostiske funn og kliniske symptomer kan være mindre sikker enn tidligere antatt^9-10.

Formålet med den aktuelle populasjonsbaserte kohortstudien fra Finland publisert i JAMA Internal Medicine var å undersøke prevalensen av RC-avvik i et uttrekk av den generelle befolkningen og deres assosiasjon med skuldersymptomer¹¹. Deltakerne var et tilfeldig uttrekk av voksne i alderen 41 til 76 år. De gjennomgikk alle en standardisert klinisk vurdering og bilateral MR-undersøkelse av skuldrene.

Blant 602 deltakere med median alder 58 år og der 52 prosent var kvinner, ble RC-avvik på MR funnet hos 595 (98,7 prosent): 25 prosent hadde tendinopati, 62 prosent partiell tykkelse rift og 11 prosent hadde full tykkelse rift. Prevalensen og alvorlighetsgraden av abnormiteter økte med alderen, men var ikke forskjellig mellom kjønn. RC-avvik var til stede i 96 prosent av asymptomatiske skuldre (1039 av 1076) og 98 prosent av symptomatiske skuldre (126 av 128). Bare full tykkelse rifter var mer utbredt i symptomatiske skuldre (15 prosent) enn i asymptomatiske skuldre (7 prosent), men denne forskjellen avtok etter justering.

I sin oppsummering skriver forfatterne at i denne populasjonsbaserte studien var RC-avvik nesten universelle etter fylte 40 år og viste dårlig samsvar med skuldersymptomer. Disse funnene tyder på at RC-avvik ofte representerer normale aldersrelaterte endringer snarere enn sykdom og setter spørsmålstegn ved den kliniske verdien av rutinemessig avbildning for atraumatiske skuldersmerter.

Funnene i studien tilsier at det er funksjonsundersøkelsen av skulderen og ikke bildediagnostikken som er avgjørende for å bedømme om det foreligger skade og behov for behandling.