Transplanterte organer ser ut til å tilpasse seg mottakerens biologiske alder

En studie som har undersøkt dette, foreligger som en preprint¹. Den er også omtalt i Nature News².

Hva skjer med organer når de transplanteres? Ifølge den aktuelle studien eldes hjerter fra unge donorer raskt i kroppen til eldre mottakere, mens eldre hjerter forynges hos yngre personer. Funnene, som er publisert på preprint-serveren bioRxiv og ennå ikke er fagfellevurdert, tyder på at organer til transplantasjon kan hentes fra eldre personer enn det som er tilfelle i dag.

Omfanget av organtransplantasjoner i verden fortsetter å øke. Utfordringen er mangel på donororganer, noe som fører til at mange dør mens de venter på et nytt organ.

Dette har ført til forsøk på å transplantere organer dyrket i griser til mennesker, og mange steder har retningslinjene blitt endret for å øke antallet menneskehjerter som er tilgjengelige for transplantasjon. Generelt anbefales donorer under 45 år ved hjertetransplantasjon, selv om også eldre donorer som ikke viser tegn til alvorlig koronarsykdom, vurderes.

I den aktuelle studien har forskere ved Harvard undersøkt hvordan donorhjerter endrer sin biologiske alder - omfanget av celleskade de akkumulerer – etter transplantasjon, hos mus og hos mennesker.

Forskerteamet transplanterte ekstra hjerter fra unge mus (3 måneder gamle), middelaldrende mus (1 år gamle) og gamle mus (1,5–1,67 år gamle) inn i mus i alle de tre aldersgruppene, slik at de levde med både det transplanterte hjertet og sitt eget opprinnelige hjerte. Fire til seks måneder etter operasjonen avlivet de musene og tok vevsprøver for å måle nivåene av DNA-metylering og se etter tegn på celleskade som følge av aldring.

Analysen viste at den biologiske alderen til donerte hjerter hadde endret seg slik at den i større grad samsvarte med mottakernes alder: Yngre hjerter som ble transplantert inn i eldre dyr, viste akselerert aldring, mens gamle hjerter ble forynget hos yngre mottakere.

Forskerne undersøkte så pasienter som hadde blitt transplantert, og der det var en stor aldersforskjell mellom donor og mottaker - 8 til 24 år for eldre hjerter transplantert til yngre personer, og 38 til 50 år for yngre hjerter til eldre personer. Det bemerkelsesverdige var at forskerne fant nøyaktig den samme effekten som de fant hos mus. De transplanterte hjertene hadde fått den biologiske alderen til sine nye verter.

Forskerne undersøkte også journalene til hundrevis av hjertetransplanterte pasienter 1 år etter inngrepet. De fant at mål som hjertefrekvens, tykkelsen på hjertets bakvegg og fysiske yteevne var knyttet til mottakerens alder snarere enn til giverens alder. De observerte ingen endringer i funksjonen til andre organer som følge av hjertetransplantasjonen.

Studien må gjentas i større pasientgrupper og på tvers av ulike transplantasjonsprogrammer, men de foreliggende resultatene tyder på at tilgangen på transplantasjonsegnede organer kan økes ved å inkludere eldre donorer. Men det vil fortsatt være motvilje mot å sette inn hjerter fra eldre donorer i yngre mottakere på grunn av bekymring for organenes holdbarhet.