RSV-immunisering gir færre tilfeller av akutt mellomørebetennelse

Funnene tyder på at vaksinasjon mot respiratorisk syncytialvirus (RSV) kan redusere forekomsten av akutt mellomørebetennelse (AOM) i tidlig barndom – ikke bare selve RSV-sykdommen. Det er en finsk studie publisert i European Journal of Pediatrics som har gjort denne observasjonen¹.

RSV er en av de hyppigste årsakene til virale luftveisinfeksjoner hos barn². I 2019 ble RSV knyttet til anslagsvis 33 millioner infeksjoner i de nedre luftveiene og over 3,5 millioner sykehusinnleggelser på verdensbasis, noe som understreker den betydelige globale sykdomsbyrden viruset medfører³.

AOM er en av de vanligste komplikasjonene til RSV – samt den hyppigste indikasjonen for forskrivning av antibiotika i denne aldersgruppen. Nirsevimab, et langtidsvirkende monoklonalt antistoff, har vist god effekt mot alvorlig RSV-sykdom, men effekten på RSV-relaterte komplikasjoner i primærhelsetjenesten er foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentert.

I motsetning til en tradisjonell vaksine, som trener immunsystemet til å lage egne antistoffer, gir nirsevimab ferdiglagde antistoffer som umiddelbart nøytraliserer viruset.  Én enkelt injeksjon gir beskyttelse som varer i minst 5–6 måneder - en hel RSV-sesong. "Vaksinen" gis til spedbarn og nyfødte i deres første RSV-sesong - gjerne gitt rett etter fødsel eller før sesongstart.

Finland introduserte universell spedbarns-nirsevimab-vaksinering for sesongen 2024-2025. I denne studien fungerte de to sesongene før det som pre-implementeringsperiode og ble sammenlignet med de to siste som post-implementeringsperiode. Populasjonen besto av 181 999 spedbarn og 2 022 261 spedbarnsmåneder med risiko.

Insidensen av AOM falt fra 29 til 16 per 1000 spedbarnsmåneder etter innføringen, en reduksjon på 44 prosent. Insidensen av RSV falt med 83 prosent. Reduksjonen i AOM var størst blant spedbarn i alderen 0 til 2 måneder, etterfulgt av aldersgruppene 3 til 5 måneder  og 6 til 11 måneder.

Forfatterne fant også at nirsevimab reduserte bruken av antibiotika i spedbarnsalderen.

Forfatterne anfører følgende begrensninger i validitet og generaliserbarhet av studien: den manglet data på individnivå om administrering av nirsevimab; resultatene representerer derfor sammenhenger på populasjonsnivå snarere enn anslag for effekt på individnivå. Endringer i helsesøkningsatferd, diagnostisk praksis eller forekomsten av andre luftveispatogener kan ha påvirket insidensen av akutt mellomørebetennelse, og den høye vaksinasjonsdekningen kan vanskeliggjøre sammenligninger med andre populasjoner. Forfatterne etterlyser studier på individnivå, samt forskning på hvorvidt RSV-vaksinasjon av mødre har en tilsvarende effekt på forekomsten av AOM.

I Norge er nirsevimab godkjent og anbefalt via Nye metoder for risikogrupper. Nirsevimab innføres til forebygging av nedre luftveissykdom forårsaket av RSV hos nyfødte og spedbarn med høy risiko for alvorlig RSV-sykdom i løpet av deres første RSV-sesong, og barn opptil 24 måneders alder som fortsatt har høy risiko og er sårbare for alvorlig RSV-sykdom gjennom sin andre RSV-sesong.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å innføre et nasjonalt, gratis tilbud mot RS-virus i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. juli 2027 for alle spedbarn.