Røyk fra skogbranner og helse

Det er en artikkel i The Lancet som gjennomgår nåværende kunnskap, mekanismer og fremtidige utfordringer¹.

Klimaendringer øker skogbrannaktiviteten globalt, noe som fører til økende befolkningseksponering for skogbrannrøyk og tilhørende helserisikoer. På verdensbasis økte varigheten av de årlige sesongene med brannfarlig vær med 14 dager (en økning på 27 prosent), og hyppigheten av ekstremt brannfarlig vær økte med 10 dager (en økning på 54 prosent) i perioden 1979–2019². Global oppvarming vil forsterke helsebelastningen og ulikhetene som følge av røyk fra slike branner. Ifølge en studie fra 2025 er det anslått at karbonutslippene fra branner vil øke med 23 prosent fra perioden 2010–2014 til 2095–2099, samtidig som antallet relaterte for tidlige dødsfall vil stige til omtrent seks ganger dagens nivå³.

Forfatterne påpeker at selv om tidligere studier har belyst helseeffektene av røyk fra skogbranner, finnes det fortsatt viktige hull i vår viten, inkludert om langsiktige helseeffekter, interaksjoner med eksisterende helsetilstander og helseforskjeller. Å fremskaffe ny kunnskap er avgjørende for å forbedre evnen til å ivareta folkehelsen under skogbranner og for å formulere effektive strategier for forebygging, begrensning og respons.

Skogbrannrøyk inneholder en unik blanding av forurensende stoffer, med toksisitet som varierer etter brenseltype, forbrenningsforhold og aldringsprosesser, noe som krever ytterligere undersøkelser. I motsetning til stabile forurensningskilder er skogbrannrøyk svært variabel, og dens langsiktige helseeffekter, inkludert kumulative eksponeringseffekter, er fortsatt uklare.

Forskning på skogbrannrøyk og helse har økt, og avdekker akutte effekter, spesielt på luftveiene, men vi mangler fortsatt kunnskap om langsiktige virkninger, effekter tidlig i livet og mulige intervensjoner. Eksponering under graviditet og tidlig barndom kan ha varige helseeffekter, men mer forskning er nødvendig for å forstå langsiktige risikoer. Noen grupper, inkludert urfolkssamfunn og utendørsarbeidere, står overfor større risikoer, men forskning på sårbare befolkningsgrupper er fortsatt mangelfull. Langsiktige kohortstudier er avgjørende for å forstå virkningene av skogbrannrøyk, og nylige ekstreme hendelser fremhever behovet for ny forskningsinnsats.