Modulering av tarmmikrobiomet kan forbedre kognitiv funksjon hos eldre voksne

Formålet med denne systematiske oversikten og metaanalysen publisert i tidsskriftet Age Ageing, var å undersøke effekten av modulering av tarmmikrobiomet på kognitiv funksjon blant eldre personer¹.

Den globale befolkningen eldes i økende tempo², og antallet personer på 60 år eller eldre forventes å nesten fordobles innen 2050. Denne demografiske endringen vil føre til en betydelig økning i forekomsten av aldersrelaterte helseproblemer³ – særlig kognitiv svikt, som er et sentralt trekk ved skjørhet og knyttet til tap av selvstendighet⁴. Nevrodegenerative sykdommer, som demens, innebærer den mest alvorlige svekkelsen av kognitiv funksjon og medfører et større omsorgsbehov, noe som legger et betydelig press på helsetjenestene. Innovative og effektive tiltak for å støtte kognitiv helse hos eldre er derfor en prioritert folkehelsesak.

En økende mengde bevis tyder på at endringer i tarmmikrobiomet kan bidra til utviklingen av nevrodegenerative sykdommer, som Alzheimers og Parkinsons sykdom^5-6. Dermed reises spørsmålet om tiltak rettet mot tarmmikrobiomet kan ha en positiv innvirkning på kognitiv funksjon hos eldre.

Selv om tarmmikrobiomet fungerer som et balansert økosystem av mikrobielle arter, kan det påvirkes gjennom kosthold eller kosttilskudd – for eksempel ved hjelp av probiotika (levende bakterier), prebiotika (ufordøyelige kostfiber som fremmer veksten av gunstige mikroorganismer i tarmen) og synbiotika (en kombinasjon av probiotika og prebiotika)⁷. Disse kan inngå i et balansert kosthold gjennom inntak av rå grønnsaker, fermentert mat eller meieriprodukter, og/eller via kosttilskudd⁸.

I denne systematiske oversikten inngikk 13 randomiserte, kontrollerte studier og 1 intervensjonsstudie. Intervensjoner rettet mot å endre tarmmikrobiomet med prebiotika, probiotika og synbiotika ble inkludert. Deltakerne bestod av både friske eldre og personer med kognitiv svekkelse. Endringer i kognitiv funksjon ble målt ved hjelp av nevropsykologiske vurderinger og standardiserte kognitive tester (f.eks. MMSE, MoCA).

Ni studier rapporterte statistisk signifikante forbedringer innen minst ett kognitivt domene, særlig global kognisjon, hukommelse, oppmerksomhet og eksekutivfunksjon. En metaanalyse av en undergruppe viste en statistisk signifikant (MD = 1,28; 95 % KI = 0,15–2,40; P < 0,05) forbedring i skårer for global kognisjon etter tilskudd.

Forfatterne skriver i sin konklusjon at modulering av tarmmikrobiomet gjennom tilskudd av probiotika, prebiotika og synbiotika kan forbedre kognisjonen hos eldre. Selv om det foreligger heterogenitet og en mangel på litteratur av høy kvalitet, er den samlede evidensen positiv. Modulering av tarmmikrobiomet fremstår derfor som svært lovende – en gjennomførbar strategi for å støtte kognitiv helse hos eldre, spesielt med tanke på at disse tiltakene i stor grad allerede er kommersielt tilgjengelige og innebærer lav risiko.

Forskere og klinikere, blant annet tilknyttet geriatriske fagmiljøer, har trukket frem studien som både «fascinerende og svært viktig». De vektlegger at studien styrker teorien om den såkalte tarm-hjerne-aksen, og viser at målrettede tiltak i tarmen faktisk gir målbare utslag på kognitive domener hos eldre.

Selv om kommentarene og konklusjonene i stor grad er positive, påpeker både forfatterne selv og eksterne fagfeller et viktig forbehold: De 14 inkluderte studiene spriker mye i kvalitet, sammensetning av pasientgrupper og type tilskudd som ble brukt. Dette betyr at dataene gir solid støtte til konseptet, men at det trengs mer standardiserte studier i fremtiden før man kan gi helt nøyaktige, kliniske behandlingsanbefalinger