Kliniske karakteristika hos pasienter infisert med Bundibugyo virus

Rapporten foreligger som et brev til redaktøren av New England Journal of Medicine¹.

Blant 2351 registrerte tilfeller i databasen på individnivå for Bundibugyo virussykdom (BVD) i perioden 3. mai til 8. juni 2026, hadde totalt 505 pasienter (22 prosent) laboratoriebekreftet BVD, mens 635 pasienter (27 prosent) med mistanke om BVD testet negativt. De resterende pasientene var ikke testet, hadde resultater som ventet på svar, eller hadde resultater som fortsatt ble klassifisert som mistenkte eller sannsynlige tilfeller.

Blant de 505 pasientene med laboratoriebekreftet BVD som var registrert i databasen, var 95 (19 prosent) døde innen datoen for datastopp, sammenlignet med 65 av de 635 pasientene (10 prosent) som hadde testet negativt. Dette funnet kan ikke tolkes som dødelighetsraten, ettersom det foreligger begrensede data om endelig utfall og nevnerne er ukjente.

De fleste pasientene var i alderen 20 til 39 år, og det var noen flere kvinner enn menn.

En sammenligning av symptomer mellom bekreftede tilfeller og de som testet negativt, viste:

• Feber: 74 vs 65 prosent
• Oppkast: 67 vs 51 prosent
• Diaré: 67 vs 50 prosent 
• Hodepine: 42 vs 29 prosent
• Anoreksi: 40 vs 17 prosent
• Magesmerter: 37 vs 16 prosent
• Fatigue, slitenhet: 29 vs 22 prosent
• Pustevansker: 34 vs 11 prosent
• Svelgevansker: 33 vs 11 prosent. 

Den relative risikoen for blødningstegn var den samme for bekreftede tilfeller og de som testet negativt (10 prosent).

Laboratorieprøver viste at de som døde, hadde høyere virusmengder enn de som overlevde. Gjennomsnittlig tid fra symptomstart til prøver ble tatt, var 7,4 dager - noe som skyldes manglende diagnostisk kapasitet.

Det er uklart hvor presise de diagnostiske testene (Altona Diagnostics og RADIONE PCR test) har vært, men WHO lanserte 2. juli en ny molekylærtest som identifiserer genetisk materiale på BVD som gir raskere og mer pålitelige svar².

Ifølge Folkehelseinstituttet kan man bare smitte andre når man har symptomer, det vil si at man ikke kan smitte andre i inkubasjonstiden³. Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet. Tiden fra man blir smittet til man får symptomer kan variere fra 2 til 21 dager, vanligvis 8-10 dager. 

Forfatterne skriver i sin avslutning at det er behov for sterkere oppfordringer om tidligere legekontakt for å bedre overlevelsen og begrense spredningen av viruset i lokalsamfunnene.