Inflammasjon disponerer for koronarsykdom

Det er en nyhetssak i Nature News som melder dette¹.

Kardiovaskulær sykdom er den ledende årsaken til død i verden og er assosiert med høye verdier av LDL-kolesterol. Likevel kan selv personer som bruker lipidsenkende legemidler, oppleve alvorlig plakkdannelse, hjerteinfarkt og hjerneslag. Nye fremskritt innen bildediagnostikk av koronararteriene gjør det nå mulig for klinikere å påvise inflammasjon i og rundt disse årene; dette gir direkte bevis for at immunologiske prosesser – ikke bare lipider – er underliggende drivere for hjertesykdom og hjerteinfarkt.

Forskere har utviklet en ny teknologi for bildediagnostikk, en form for koronar CT-angiografi (CCTA) forsterket med kunstig intelligens. Ved hjelp av CCTA har forskerne vist at personer med inflammerte arterier hadde svært høy risiko for senere hjerteinfarkt og andre hendelser². Én inflammert arterie økte dødsrisikoen 13 ganger, og tre inflammerte arterier økte risikoen 30 ganger.

Selv om kardiologer har kjent til risikoen av lavgradig inflammasjon, har man manglet biomarkører som kan kvantifisere risikoen. Fokuset har derfor vært på kolesterolet som kan behandles med statiner. De lipidsenkende legemidlene reduserer forekomsten av hjerteinfarkt og hjerneslag, men opptil 50 prosent av den gjenværende kardiovaskulære risikoen hos pasienter som behandles med statiner, kan skyldes inflammasjon.

Cytokiner inngår i de inflammatoriske prosessene sammen med kolesterol. Når nivåene av LDL-kolesterol er høye, hoper kolesterol seg opp i veggen til koronararteriene, der det endres gjennom oksidasjon og aggregering. Endret LDL utløser en immunologisk kjedereaksjon ved aterosklerose: Det tiltrekker seg hvite blodceller (monocytter), som modnes til makrofager. Disse tar opp kolesterol og hoper seg opp i arterieveggen, noe som fører til koronarsykdom. Denne vedvarende inflammasjonen svekker stabiliteten til lipidplakket. Hvis plakket sprekker, frigjøres plutselig materiale som fremmer blodkoagulering, ut i blodbanen; dette kan raskt tette igjen arterien og utløse et hjerteinfarkt.

Det eneste legemidlet som per nå er godkjent for å redusere kardiovaskulær inflammasjon, er kolkisin - som i mange år har vært brukt i behandlingen av urinsyregikt. Nå er nye legemidler under utvikling.

Utprøvingen av nye legemidler, som interleukin-blokkere (IL-1, IL-1β, IL-6, IL-18), går i to retninger: kronisk bruk hos pasienter med høy risiko, og akuttbehandling av hjerteattakk.

Ettersom utprøvinger pågår i ulike pasientgrupper, trenger klinikere bedre metoder for å identifisere personer med risiko for inflammasjonsdrevet hjerte- og karsykdom. Og i neste omgang, hva er indikasjonen for bruk av cytokinhemmere, når har personer tilstrekkelig høy risiko til å kunne behandles med immundempende midler? Gitt dagens kunnskap vil sannsynligvis en kombinasjon av bildediagnostikk og C-reaktivt protein (CRP) bli brukt. Forskningsaktiviteten på dette området er høy, og det forventes ny kunnskap og nye metoder i diagnostikken og behandlingen av inflammasjonsdrevet kardiovaskulær sykdom