Hvorfor er nattlige hjerteinfarkt mindre alvorlige?

Daglige svingninger i stresshormoner og blodtrykk er godt dokumentert og peker på den viktige rollen døgnrytmen spiller for kardiovaskulær helse. Men det er ikke de eneste faktorene.

Immunresponser følger også kroppens naturlige biologiske klokke. Forskning har vist at nøytrofiler - den vanligste typen hvite blodlegemer - ofte forårsaker mer skade på vev på stedet for inflammatoriske skader, for eksempel hjerteinfarkt, om dagen når den nøytrofile aktiviteten er høy, enn om natten. 

Det er en studie publisert i Journal of Experimental Medicine¹ og som omtales i en nyhetsartikkel i JAMA², som har studert effekten av og funksjonen til nøytrofile ved et akutt hjerteinfarkt hos mus. Studien er utført av et team av spanske og amerikanske forskere.

Nøytrofiler er de første som reagerer på traumer og infeksjoner³. Selv om de er avgjørende for å forhindre mikrobiell invasjon, kan deres svært cytotoksiske aktivitet fremkalle irreversibel skade på omgivende friske celler. Dette er relevant i sammenheng med både infeksjoner og steril inflammasjon, tilstander der det berørte vevet rekrutterer et stort antall nøytrofiler som kan utvide skadeområdet ved å frigjøre et arsenal av kjemikalier og cellulære komponenter, og indusere død til friske naboceller. Disse skadene er vist å være større om hendelsen inntrer på dagen enn på natten⁴.

Den inflammatoriske skaden avtar naturlig på bestemte tider på dagen, noe som tyder på at det eksisterer døgnrytmemekanismer som reduserer den destruktive aktiviteten til nøytrofiler og beskytter verten. I den aktuelle studien viser forskerne at periodene med døgnbeskyttelse sammenfaller med topper i plasma CXCL12, et kjemokin som hemmer den nøytrofile indre døgnklokken ved å signalisere gjennom CXCR4. Genetisk sletting av denne klokken, eller en hyperaktiv form for CXCR4, minsket skadene på dagtid, og behandling med en syntetisk CXCR4-agonist ga beskyttelse mot myokard- og vaskulær skade. I vev ble denne beskyttelsen mediert ved å reposisjonere nøytrofiler i sårkjernen, noe som sparte nabovertsceller fra apoptotisk død.

Så ved å justere de nøytrofiles interne klokker, kan de bli modifisert til å gjøre mindre skade under ikke-smittsom steril inflammasjon, mens de fortsatt eliminerer patogener.

Forskerne påpeker at funnene kan ha relevans også for andre typer sterile inflammsjoner.

Det er fortsatt en rekke utfordringer som må overvinnes, før denne typen intervensjon kan anvendes på mennesker. Ved et akutt hjerteinfarkt er hovedbehandlingen de fleste steder angioplastikk. Optimal tid for reperfusjon er innen 2 timer. Problemet er at de nøytrofile gjør sin skade i løpet av 30 minutter etter koronarblokkeringen, så hvordan skal klinikerne kunne intervenere med en medisin som endrer de nøytrofiles døgnrytme fra dag til natt så kort tid etter infarktet?