Hva vet du om POTS?

Det er JAMA som har publisert en oversiktsartikkel om POTS¹.

Konsensuskriterier definerer POTS ut fra kroniske symptomer på ortostatisk intoleranse, ledsaget av en vedvarende økning i hjertefrekvensen på minst 30 slag/minutt (≥40 slag/minutt hos ungdom i alderen 12–19 år) innen 10 minutter etter at pasienten har reist seg eller blitt plassert i oppreist stilling (tilt-test), uten samtidig ortostatisk hypotensjon – definert som et fall i enten systolisk blodtrykk på minst 20 mmHg eller diastolisk blodtrykk på minst 10 mmHg ved stillingsendring.

Symptomer på POTS kan omfatte hjertebank, svimmelhet, kvalme, oppkast, gastroparese, anoreksi, generell svakhet, hjernetåke, intoleranse mot anstrengelser, muskelsmerter, søvnforstyrrelser, til tross for fravær av strukturell patologi i hjerte- og karsystemet, mage-tarm-kanalen og nervesystemet.

Studier har vist at i 30 til 40 prosent av tilfellene oppstod symptomene innen tre måneder etter infeksjoner som SARS-CoV-2, Epstein-Barr-virus og influensa^2-3.

POTS rammer hovedsakelig kvinner (omtrent 90 prosent av tilfellene), med en insidenstopp i alderen 13 til 29 år. Den faktiske forekomsten er imidlertid usikker, delvis på grunn av manglende gjenkjenning og fravær av en spesifikk diagnosekode for POTS frem til 2022⁴. Omtrent 70 prosent opplever betydelig funksjonssvikt, som tap av deltakelse i skole eller arbeidsliv og redusert livskvalitet.

Siden diagnosen er lite kjent, tar det ifølge JAMA-artikkelen i gjennomsnitt 2 år før diagnosen stilles⁴.

Utredningen bør utelukke andre tilstander som forårsaker sinustakykardi, inkludert tyreoideasykdom, binyrebarksvikt, feokromocytom, kardiomyopati, klaffesykdom, medfødt hjertefeil, kronisk lungesykdom, legemiddeleffekter, anemi og dehydrering.

Førstelinjebehandling omfatter ikke-farmakologiske tiltak for å øke hjertets fyllingstrykk (preload), inkludert økt inntak av væske og natrium, bruk av kompresjonsplagg for underkroppen, unngåelse av varmeeksponering, dehydrering og langvarig stående stilling, samt strukturert, veiledet kondisjonstrening. Medikamentell behandling bør tilpasses den enkelte pasient og kan omfatte betablokkere, ivabradin, midodrin, fludrokortison og pyridostigmin, selv om dokumentasjonsgrunnlaget for mange av disse tiltakene er begrenset av små studier og mangel på store, randomiserte studier.

Forfatterne skriver i sin oppsummering at POTS er en kronisk autonom lidelse forbundet med funksjonssvikt og redusert livskvalitet. Diagnosen stilles på grunnlag av karakteristiske ortostatiske symptomer – uten samtidig ortostatisk hypotensjon – etter at andre årsaker til sinustakykardi er utelukket. Behandlingen omfatter ikke-farmakologiske tiltak (som økt inntak av væske og natrium), kompresjonsplagg for underkroppen, strukturert fysisk trening og individualisert medikamentell behandling.

Du kan lese mer om POTS i NEL og på NHI.no.