Hodeskyggeeffekten og konsekvenser ved ensidig hørselstap

Hos personer med normal hørsel på begge ører kombinerer hjernen de små forskjellene mellom lydene som når hvert øre, for å lokalisere lydkilden. Når det foreligger betydelig hørselstap på det ene øret, utgjør imidlertid «hodeskyggen» en praktisk hindring. Siden hodet fungerer som en barriere, må lyd som treffer siden av hodet med det dårlige øret, bøye seg rundt hodeskallen for å nå frem til det bedre øret. Denne bøyningen fører til at lyden mister energi – et tap som er spesielt merkbart for høyfrekvente lyder.

Dette påvirker hørselen på flere måter:

Høye frekvenser blokkeres mest: Lave frekvenser (mørke toner) har lange lydbølger som enkelt bøyer seg rundt hodet. Høye frekvenser (lyse toner, som konsonanter i tale) har korte bølger og blir stoppet eller kraftig dempet av hodet. Lyden på det "borteste" øret kan bli redusert med så mye som 15 til 30 desibel i de høye frekvensene. I et stille rom kan en person med ensidig hørselstap følge en samtale godt, dersom den som snakker, vender ansiktet mot vedkommende. Men når den som snakker, sitter på siden med hørselstap, fører «hodeskyggen» til at talen blir svak og dempet – omtrent som å prøve å høre noen snakke fra den andre siden av en tykk vegg.

Viktig for retningssans: For personer med normal hørsel bruker hjernen denne volumforskjellen og den mikroskopiske tidsforskjellen det tar for lyden å reise rundt hodet til å automatisk beregne hvor en lyd kommer fra. Når det ene øret ikke kan gi tilstrekkelig input, kan hjernen fortsatt i grove trekk avgjøre fra hvilken side en lyd er høyest, men den kan ikke anslå vinkelen med noen nøyaktighet. «Hodeskyggeeffekten» skaper en ujevn nivåforskjell som ikke skyldes den faktiske avstanden, noe som gjør sanseinntrykket forvirrende. Når noen roper til en med uttalt ensidig hørselstap fra den andre siden av gaten, eller prøver å fange oppmerksomheten til vedkommende, må han eller hun snu på hodet for å prøve å finne ut hvor lyden kommer fra.

Utfordring ved ensidig hørselstap: Hvis du er døv eller har nedsatt hørsel på det ene øret, blir hodeskyggen en stor utfordring. Hvis noen snakker til deg fra den "dårlige" siden, vil hodet ditt blokkere de viktige høye frekvensene i talen før lyden når det gode øret. Det gode øret må da forsterke det direkte signalet og støyen sammen. Fordi støyen ikke er skyggelagt, men talen er det, synker signal-til-støy-forholdet betydelig. Personer med ensidig hørselstap rapporterer ofte at de kan høre at noen snakker, men ikke kan oppfatte ordene. Da oppleves stemmer ofte som utydelige, mumlete eller fjerne, spesielt i bråkete omgivelser.

Konsekvensene er flere¹. Personen med ensidig hørselstap må hele tiden planlegge hvor en skal plassere seg i sosiale lag. Vedkommende må sørge for at det dårlige øret vender bort fra forsamlingen - om det er mulig. Søke mot stille områder i lokalet. Tilstanden oppleves slitsom og omtales som lyttetrøtthet ("listening fatigue"), og medisinske studier har knyttet det til angst, depresjon, sosial isolasjon. Personen blir lettere engstelig, trøtt og irritabel - og kan holde seg borte fra sosiale arrangementer, eller gå tidlig derfra.

Nevrogent hørselstap er det vanligste hørselstapet. Tilstanden refererer til skader i cochlea eller hørselsnerven. I noen tilfeller er årsaken til hørselstapet plutselig sensorinevral hørselsnedsettelse (sudden deafness)². Det er en tilstand med plutselig, innen 72 timer, svekkelse av hørselen. Definisjonen er hørselstap med minst 30 dB i 3 nærliggende frekvenser, vanligvis ensidig. Ledagende svimmelhet foreligger hos ca. 30 prosent. Årsaken er ukjent i 65 til 90 prosent av tilfellene. Det finnes ingen god medisinsk behandling av tilstanden.

Ved et nevrogent hørselstap er det liten hjelp å hente fra konvensjonelle høreapparat fordi impulsoverføringen inn til hjernen er skadet eller ødelagt. Men en ny type høreapparat benytter seg av prinsippet om kontralateral signaloverføring, eller CROS ("contralateral routing of signal"). En mikrofon i det dårlige øret fanger opp lyder og  overfører dem trådløs til en forsterker i det normale øret. Høreapparatet vil fortsatt ikke gi presis beskjed om hvor lyden kommer ifra, men hørselen blir bedre. CROS har vært på markedet i mange år, men har hatt flere mangler. Idag er disse høreapparatene langt bedre, blant annet som følge av at kunstig intelligens er integrert.

Høreapparater med CROS- og BiCROS-teknologi brukes i stor grad i Norge. Dette er standardløsninger for personer med ensidig døvhet eller et så alvorlig hørselstap på det ene øret at et vanlig høreapparat ikke kan hjelpe. CROS brukes hvis du er helt døv på det ene øret, men har normal hørsel på det andre. BiCROS brukes hvis du er helt døv på det ene øret, og i tillegg har nedsatt hørsel på det beste øret. Apparatet på det beste øret vil da både forsterke lydene som kommer direkte inn, og ta imot lyden som sendes trådløst fra det døve øret.

En person med et dokumentert og varig behov for CROS-system, får dekket utgiftene til dette fullt ut av NAV på lik linje med vanlige høreapparater.