Hjernen til narsissister responderer annerledes enn hos ikke-narsissister
Selv om flere studier har knyttet narsissisme til redusert empati, er de nevrale mekanismene som ligger til grunn for narsissistisk atferd i sosiale sammenhenger, fortsatt lite forstått.

Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
2. nov. 2026
Det er en finsk studie publisert i tidsskriftet Cerebral Cortex, som har undersøkt dette1.
De fleste av oss får en viss følelse når vi hører eller ser andres forlegenhet. Dette ubehaget skyldes aktivering av visse områder av hjernen som er involvert i empati
Narsissisme – enten det betraktes som et kontinuum av trekk i den generelle befolkningen eller i sin patologiske form – forstås som en uforholdsmessig opptatthet av seg selv. Selv om individets forhold til seg selv dermed utgjør kjernen i narsissisme, preger det også hvordan vedkommende forholder seg til andre. De mellommenneskelige strategiene som benyttes for å styrke selvbildet ved narsissisme, går på bekostning av andre2. Et av hovedtrekkene ved narsissistisk personlighetsforstyrrelse er mangel på empati, beskrevet som en manglende vilje til å anerkjenne eller identifisere seg med andres følelser og behov.
Denne studien undersøkte hvordan grandiose narsissistiske trekk er assosiert med nevral dynamikk i empati-relaterte områder av den «sosiale hjernen» når deltakerne observerte en annen person som mottok ansiktsavslørende tilbakemeldinger. Forskerne antok at individer med høye narsissistiske trekk ville vise mindre respons på disse ansiktsreaksjonene, noe som indikerer færre synkroniserte nevrale responser i anteriore insula (aINS), dorsolaterale prefrontale cortex (dlPFC) og posteriore cingulate cortex (PCC) som respons på ansiktsreaksjoner rettet mot andre.
Deltakere med høy (n = 28) og lav (n = 30) skåre i grandios narsissisme så på videoer under funksjonell magnetisk resonansavbildning der en annen person mottok ansiktsavslørende tilbakemeldinger til en personlig historie. Hos personer som manglet narsissistiske trekk, lyste lignende områder i hjernen opp, noe som tydet på en felles empatisk opplevelse; hjernene i den narsissistiske gruppen oppførte seg svært annerledes. I samsvar med forskernes hypotese viste svært narsissistiske individer redusert respons i dlPFC og PCC. I aINS nådde ikke effekten statistisk signifikans.
Disse funnene tyder på at narsissistens egne følelsesmessige reaksjoner ikke samsvarer eller "tuner seg inn" på det offeret føler (konvergens). De føler ikke det samme som den som er i en vanskelig situasjon og gir ikke empatiske responser, spesielt på områder relatert til kognitiv empati når man er vitne til sosiale trusler rettet mot andre. Disse funnene indikerer videre at eksperimentelle design kan bidra til å avklare hvordan personlighetstrekk uttrykkes i nevrale responser på sosialt meningsfulle hendelser.
- Piispanen M, Tuominen J, Wuolio M, et al. Reduced social brain coupling to others' face threats in narcissism. Cereb Cortex. 2026;36(10):bhag175. doi:10.1093/cercor/bhag175 DOI
- Grapsas S, Brummelman E, Back MD, Denissen JJA. 2020. The “why” and “how” of narcissism: a process model of narcissistic status pursuit. Perspect Psychol Sci. 15:150–172. Doi: 10.1177/1745691619873350. DOI