Gunstig effekt på hjertet av behandling mot urinsyregikt

Urinsyregikt øker risikoen for kardiovaskulære sykdommer (CVD) – inkludert hjertesvikt, hjerteinfarkt og hjerneslag – med opptil 88 prosent hos kvinner og 49 prosent hos menn, med den høyeste relative risikoen hos personer under 45 år. Som en uavhengig risikofaktor disponerer kronisk inflammasjon, høye urinsyrenivåer og oksidativt stress til vaskulære skader¹.

I den aktuelle studien var formålet å finne ut om en reduksjon av serumuratnivået til verdier lavere enn 6 mg/dL påvirket risikoen for kardiovaskulære hendelser blant pasienter som nylig hadde fått foreskrevet urinsyresenkende behandling².

Kohortstudien inkluderte 109.504 pasienter med urinsyregikt. De som oppnådde terapimålet om uratnivå under 6 mg/dL, ble sammenlignet med de som ikke oppnådde en slik senkning i løpet av det første året med urinsyresenkende behandling. Oppfølgingstiden var opptil 5 år.

Gjennomsnittsalderen var 63 år og 22 prosent var kvinner. Gjennomsnittlig sykdomsvarighet var 2,5 år. 27 prosent oppnådde behandlingsmålet.

Pasienter som nådde behandlingsmålet på under 6 mg/dL hadde en høyere 5-års overlevelse (vektet overlevelsesforskjell, 1,0 %; 95 % KI, 0,5 %-1,6 %) og lavere risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser (vektet HR, 0,91; 95 % KI, 0,89-0,92). Det var en større reduksjon for personer med høy og svært høy kardiovaskulær risiko enn de med moderat risiko. Pasienter som oppnådde et serumuratmål på mindre enn 5 mg/dL hadde en større risikoreduksjon (vektet overlevelsesforskjell, 2,6 %; 95 % KI, 0,9 %-3,6 %; vektet kardiovaskulære hendelser, HR, 0,77; 95 % KI, 0,72-0,81). Pasienter med lavere uratnivå hadde dessuten færre giktutbrudd. Ingen forskjeller ble observert for negative utfall.

Oppsummert skriver forfatterne at i denne kohortstudien blant pasienter med gikt som nylig ble foreskrevet urinsyresenkende medisin, var det å oppnå serumuratnivåer lavere enn 6 mg/dL innen 12 måneder, assosiert med en lavere 5-års risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser.