Gode fremtidsutsikter for mRNA-vaksiner

Andre sykdommer som mRNA-vaksiner kan være aktuelle for er influensa, respiratorisk syncytialt virus, kreftsykdommer og autoimmune sykdommer.

Det er en oversiktsartikkel i The Lancet som viser dette¹. Gjennomgangen bygger på laboratorieforskning, kliniske studier og overvåking av milliarder av doser gitt i praksis. Den underbygger behovet for fortsatt satsing på mRNA-plattformer, samtidig som den etterlyser fortsatt sikkerhetsovervåking etter godkjenning og økt global tilgang.

Artikkelen konkluderer med at alvorlige bivirkninger etter mRNA-vaksinasjon fortsatt er svært sjeldne. Overvåking av reell bruk avdekket tilfeller av myokarditt og perikarditt, hovedsakelig etter andre dose, med en forekomst på omtrent 12,6 tilfeller per million for Pfizer-BioNTechs- og 35,6 tilfeller per million for Modernas mRNA-vaksiner mot covid-19. Risikoen var høyest blant gutter og unge menn i alderen 12 til 19 år, men var betydelig lavere enn risikoen for myokarditt eller perikarditt som følge av selve infeksjonen med SARS-CoV-2. Det ble rapportert om anafylaksi i 4,7 tilfeller per million doser (Pfizer), mens Guillain-Barré-syndrom forekom i 38 tilfeller per million doser (AstraZeneca). De fleste andre reaksjoner, inkludert ømhet i armen, tretthet og feber, var milde til moderate og kortvarige.

Sammenstilte data fra kliniske studier og evalueringer i reell klinisk praksis viste at mRNA-vaksiner hadde en effekt på rundt 87 prosent mot enhver dokumentert SARS-CoV-2-infeksjon, 93 prosent mot sykehusinnleggelse og 94 prosent mot dødsfall i perioden 14 til 42 dager etter vaksinasjon. Effekten avtok over tid og var redusert mot omikronvarianten (67 % mot infeksjon og 72 % mot sykehusinnleggelse), men oppfriskningsdoser bidro til å gjenopprette beskyttelsen.

Forfatterne fremhever plattformens allsidighet og viste til pågående utvikling av mRNA-vaksiner mot influensa, RSV og andre infeksjonssykdommer, samt persontilpassede kreftvaksiner og RNA-baserte legemidler.

Forbedringer i formuleringen – inkludert lagring ved høyere temperaturer og frysetørking – forlenger holdbarheten, reduserer kostnadene og utvider distribusjonen, særlig til avsidesliggende områder - noe som gjør vaksinene lettere tilgjengelig også i fattige land.

Forfatterne erkjenner at det er begrensninger og at virusets utvikling kan påvirke effekten mot fremtidige varianter, noe som understreker behovet for fortsatt overvåking og langsiktig oppfølging.