Forebygging og behandling av peanøttallergi

Prevalensen av peanøttallergi har økt betydelig i løpet av de siste fire tiårene^1-2. Peanøttallergi manifesterer seg vanligvis tidlig i barndommen og rammer omtrent 2 prosent av barna i høyinntektsland. I motsetning til andre vanlige matallergier, som egg- og melkeallergier, er peanøttallergi mer vedvarende, med omtrent bare 20 til 32 prosent av tilfellene som løser seg naturlig når barnet er 6 til 10 år gammelt^3-4.

En artikkel i New England Journal of Medicine gir en oppdatert oversikt over forebygging og behandling av peanøttallergi⁵.

Ifølge forfatterne reduserer tidlig introduksjon av peanøttprotein allergiprevalensen med omtrent 80 prosent. Effekten avtar imidlertid dersom introduksjonen blir forsinket, særlig blant spedbarn med uttalt atopisk dermatitt. Hensiktsmessig forebygging innebærer inntak av ca. 2 g peanøttprotein ukentlig for spedbarn med lav risiko fra 6 måneders alder og 4 til 6 g ukentlig for spedbarn i alderen 4 til 6 måneder med høy risiko.

Implementering på befolkningsnivå som retter seg mot alle spedbarn fra 6 måneders alder, oppnår større reduksjon i sykdomsbyrden enn tilnærminger som kun retter seg mot høyrisikogrupper, selv om det eksisterer forskjeller blant noen etniske grupper og grupper med begrenset tilgang til omsorg.

Peanøttimmunterapi initiert hos yngre barn (1 til 3 år) viser overlegen effekt og høyere grad av klinisk remisjon sammenlignet med immunterapi initiert hos eldre barn.

Den naturlige historien til ubehandlet peanøttallergi følger en bane med økende peanøttspesifikke IgE-nivåer og klinisk reaktivitet over tid⁶, noe som understreker viktigheten av tidlig intervensjon i dette smale utviklingsvinduet.