Én nesespraydose av et psykedelisk stoff ved behandlingsresistent depresjon

Alvorlig depresjon er en psykiatrisk lidelse som påvirker ca. 290 millioner mennesker over hele verden¹. Omtrent en tredjedel av pasienter med alvorlig depressiv lidelse har behandlingsresistent depresjon, noe som innebærer utilstrekkelig respons på 2 eller flere behandlingsforsøk med antidepressiva². Disse pasientene opplever lavere livskvalitet, større emosjonell lidelse, økt risiko for selvmord og innebærer større helsekostnader sammenlignet med personer med alvorlig depresjon som responderer på behandling^3-4. 

Nyere fremskritt i behandlingen av behandlingsresistent depresjon omfatter ketamin/esketamin og transkraniell magnetstimulering. Disse krever imidlertid gjentatte og hyppige administreringer av kvalifisert helsepersonell, noe som utgjør en betydelig logistisk hindring for mange pasienter. Nyere forskning tyder på at psykedelisk behandling – som i hovedsak virker gjennom agonisme med 5-hydroksytryptamin 2A-reseptoren (5-HT2A) – kan ha fordeler sammenlignet med dagens alternativer, ettersom symptomlindringen inntrer raskt, og effekten vedvarer etter bare én enkelt administrering^5-6.

Det er imidlertid bekymringer knyttet til gjennomførbarheten og det praktiske ved bruk av stoffer som psilocybin og lysergsyredietylamid (LSD), ettersom disse krever 4 til 12 timers observasjon på klinikk⁷. Dette understreker et tydelig, udekket behov for effektive behandlingsformer mot behandlingsresistent depresjon som medfører en mindre logistisk belastning⁸.

Nesespray med mebufoteninbenzoat er en ny, syntetisk formulering av det psykedeliske stoffet mebufotenin - en potent agonist for 5-HT1A- og 5-HT2A-reseptorene. Mebufotenin gir  relativt korte psykedeliske opplevelser^9-10. Det absorberes og elimineres raskt, og de subjektive akutte psykedeliske effektene følger et tidsforløp som ligner på det man ser ved systemisk eksponering - toppintensitet etter 8–15 minutter; tilbake til utgangsnivå etter 45–60 minutter.

I en randomisert, dobbel-blind, fase 2b-studie publisert i JAMA, sammenlignet forfatterne effekten av enkeltdoser med 8 mg og 12 mg mebufotenin nesespray med en dose på 0,3 mg hos pasienter med behandingsresistent depresjon. Det primære utfallsmålet var endringer fra starten av behandlingen til dag 29 i MADRS (Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale).

193 pasienter inngikk i studien. Gjennomsnittsalder var 41 år og 59 prosent var kvinner. Både dosen på 8 mg og 12 mg ga signifikant lavere MADRS-skår sammenlignet med dosen på 0,3 mg. Reduksjonene i MADRS-skåre med dosene på 8 mg og 12 mg var sammenlignbare, og ved alle andre tidspunkter fra 2 til 57 dager etter dosering var de signifikant større enn med dosen på 0,3 mg. Bivirkninger som oppsto under behandlingen, ble rapportert hos henholdsvis 76, 85 og 73 prosent av deltakerne i dosegruppene på 8 mg, 12 mg og 0,3 mg; de fleste hendelsene (99,7 prosent) var milde eller moderate. Samlet sett ble de fleste deltakerne vurdert som klare for utskrivning innen 2 timer etter dosering (85 prosent for 8 mg og 78 prosent for 12 mg).

I sin oppsummering skriver forfatterne at hos voksne med behandlingsresistent depresjon ble enkeltdoser av intranasalt mebufoteninbenzoat godt tolerert, og de førte til raske, tydelige og varige reduksjoner i depressive symptomer. Intranasalt mebufoteninbenzoat kan gi bedre tilgang til behandling og økt brukervennlighet, ettersom det krever en kortere observasjonsperiode og færre klinikkbesøk sammenlignet med henholdsvis psilocybin og esketamin.

I en ledsagende lederartikkel beskrives funnene som et paradigmeskifte i behandlingen av behandlingsresistent depresjon¹¹.