Behandling av hjernemetastaser med stereotaktisk stråling vs helhjernestråling

Det var spørsmålet forskerne ville finne svaret på i denne randomiserte studien publisert i JAMA¹.

Hjernemetastaser oppstår når kreft med opprinnelse andre steder sprer seg til hjernen. Hyppigste utgangspunkt for hjernemetastaser er kreftsvulster i bryst, prostata, lunge og tykktarm². I motsetning til lunge-, lever- eller benmetastaser, er hjernemetastaser generelt mindre responsive på systemisk terapi på grunn av blod-hjerne-barrieren som hindrer penetrering av medikamenter³. Følgelig er strålebehandling ofte brukt⁴.

To strålingsmodaliteter brukes til å behandle hjernemetastaser: helhjernestråling, som leverer en moderat dose stråling til hele hjernen, inkludert svulster og normalt vev, og stereotaktisk stråling, som kun fokuserer på synlige svulster med høyere biologiske doser. Randomiserte kliniske studier har vist at stereotaktisk stråling bevarer nevrokognitiv funksjon og pasientrapporterte utfall sammenlignet med helhjernestråling hos pasienter med 4 eller færre hjernemetastaser; følgelig representerer stereotaktisk stråling standarden for omsorg for disse pasientene⁵.

Hippocampus-unngående helhjernestråling, en nyere teknikk som skåner hippocampale regioner som er viktige for hukommelsen, reduserte nevrokognitiv toksisitet sammenlignet med tradisjonell helhjernestråling i en randomisert studie⁶; denne teknikken er nå foretrukket for pasienter som mottar helhjernestråling uten hippocampale/perihippocampale metastaser og har en forventet overlevelse på 4 måneder eller mer⁷.

196 pasienter ble skulle følges over 6 måneder etter strålebehandlingen, men bare 83 var i stand til å fullføre observasjonen (mange døde). Resultatene viste at stereotaktisk stråling reduserte symptomene mens helhjernestråling økte symptomene noe.

I sin konklusjon skriver forfatterne at hos pasienter med 5 til 20 hjernemetastaser støtter disse funnene bruken av stereotaktisk stråling fremfor hippocampus-unngående helhjernestråling for å forbedre symptomer og forstyrrelser av daglig funksjon, nøkkelkomponenter i livskvalitet.

Studien viste imidlertid at nye hjernemetastaser utviklet seg hyppigere etter stereotaktisk stråling; men behovet for påfølgende helhjernestråling var lavt.