Bakteriefager i behandlingen av urinveisinfeksjoner?

Det er en artikkel i JAMA som gir en statusrapport om utviklingen på dette området¹.

På verdensbasis er urinveisinfeksjoner blant de vanligste infeksjonene, med anslag som varierer fra 150 millioner til – i nyere tid – 405 millioner tilfeller årlig². Infeksjonene er særlig utbredt blant kvinner; 50–80 prosent av kvinnene vil oppleve minst én infeksjon i løpet av livet. Omtrent en tredjedel av kvinnene vil få gjentakende infeksjoner, klinisk definert som tre episoder i løpet av ett år eller to episoder i løpet av seks måneder. Kvinner etter overgangsalderen, som mangler den beskyttende effekten av østrogen, samt kvinner som har gjennomgått nyretransplantasjon, har økt risiko.

E. coli er den vanligste enkeltbakterien som forbindes med urinveisinfeksjoner, selv om også andre bakterier kan forårsake infeksjonene. I noen tilfeller foreligger flere ulike bakterier samtidig. Antibiotika er vanligvis effektivt, men flere bakterier er resistente enn noen gang tidligere.

Bakteriofager er virus som kan infisere og drepe bakterier. De gjør dette ved å injisere arvestoffet sitt, som omprogrammerer bakteriene til å produsere flere fager. Dette får bakteriene til å sprekke og dø. I dag pågår det flere kliniske studier der fageterapi testes ut mot urinveisinfeksjoner.

På bakgrunn av en økning i multiresistente urinveisinfeksjoner håper enkelte forskere at disse naturlige "killers" en dag kan utfylle eller til og med erstatte antibiotikabehandling, samt bidra til å forebygge fremtidige infeksjoner. I motsetning til antibiotika kan fager være i stand til å løse opp biofilm og eliminere hvilende intracellulære reservoarer – sovende bakteriekolonier som kan blusse opp igjen og forårsake en ny urinveisinfeksjon. Fager vil fortsette å formere seg så lenge bakteriene er til stede, noe som gir dem mer tid til å trenge inn i områder som er vanskelige å nå.

Fager byr på en annen potensiell fordel sammenlignet med antibiotika: De er langt mer målrettede. Mens antibiotika dreper "alt" – og dermed også rammer nyttige mikrober sammen med sykdomsfremkallende bakterier – retter hver enkelt fag seg mot en bestemt bakterieart, og noen ganger spesifikke stammer. Dette bidrar til å opprettholde balansen i mikrobiomet.

Urinveisinfeksjoner er bare ett av mange mulige bruksområder. For hundre år siden ble fager mye brukt til å behandle sykdom, men de ble i stor grad lagt til side til fordel for billige og svært effektive antibiotika. Med økningen i antibiotikaresistens har interessen for fageterapi blusset opp igjen.

Utfordringen er at ingen foreløpig ser ut til å ha funnet ut hvordan fagene skal brukes eller administreres, eller engang hvordan man avgjør om bakteriene som infiserer pasienten vi forsøker å behandle, er følsomme for fagene som brukes i behandlingen. En rekke studier pågår for å finne disse svarene.

Det er også praktiske utfordringer. Foreløpig er produksjon av fager tidkrevende, kostbar og lite tilgjengelig. Som biologiske legemidler er fager langt mer kompliserte å fremstille enn antibiotika basert på små molekyler eller andre vanlige legemidler, noe som vil gjøre det vanskelig å produsere dem i stor skala.

Den største utfordringen med fagterapi er hvor raskt vi kan finne en passende fag til en pasient. Forskerne har nå tatt i bruk kunstig intelligens for å korte ned denne prosessen. Hvis denne tilnærmingen kan redusere tiden frem til behandling, kan den bidra til å vise vei mot å gjøre fagterapi mer klinisk gjennomførbart.

Vi trenger bedre alternativer til antibiotika i lys av økende resistens, og fag har vist en gunstig sikkerhetsprofil og tilfredsstillende effekt der de kan tas i bruk. Men vil pasientene akseptere fagterapi? Det er et virus, og mange vil være skeptiske til å la seg infisere med en mikroorganisme som i seg selv kan påføre oss infeksjoner.