LIPODYSTROFI: Ville du kjent igjen disse symptomene?

Alvorlig metabolsk sykdom uten overvekt kan være første tegn på lipodystrofi, en tilstand som ofte diagnostiseres sent eller forveksles med diabetes.¹ Hvordan kan vi bli bedre på å gjenkjenne lipodystrofi ved alvorlig insulinresistens?

Dette er lipodystrofi

Lipodystrofiene er en heterogen gruppe sjeldne tilstander med helt eller delvis fravær av fettvev, uten at det skyldes underernæring. Lipodystrofier finnes i fire former: generalisert eller partiell og medfødt eller ervervet.^1,4

En person uten overvekt kan få uttalt sykdom fordi i fravær av funksjonelt fettvev avleires lipider ektopisk i lever og muskulatur. Dette gir insulinresistens, med tidlig diabetes, hypertriglyseridemi, fettlever (NAFLD/MASLD) og PMOS.^1,4

Fettvevet produserer også leptin, slik at fettmangelen gir lav leptinkonsentrasjon og uttalt sultfølelse.^1,4

Lipodystrofi er alvorlig og potensielt livstruende, med hjerte-, lever- og nyresykdom, akutt pankreatitt og sepsis som de viktigste dødsårsakene.⁴ Tilstanden er svært sjelden, med om lag 1,3–4,7 tilfeller per million for alle former samlet, men er trolig underestimert.⁵

Hvorfor blir tilstanden oversett?

Symptomene for lipodystrofi overlapper med svært vanlige tilstander, og pasienten behandles gjerne for hypertriglyseridemi, insulinresistens og fettlever hver for seg. Spørsmålet som kanskje bør stilles oftere, er hvorfor den samlede byrden er så stor?^1,3

I tillegg kommer fettapet gjerne gradvis og er dermed lett å overse, særlig ved de partielle formene og hos menn. Dette bidrar til at tilstanden kan forbli uoppdaget i årevis.^1–4

De røde flaggene du må vite om

Lipodystrofi diagnostiseres klinisk. Det sentrale funnet er tap eller fravær av subkutant fett, generalisert eller partiell.^2,4 Lipodystrofi bør vurderes hos pasienter med alvorlig metabolsk sykdom, særlig når den opptrer hos en slank person eller en person uten overvekt, eller når fettfordelingen er uvanlig.⁶ Mistanken bør styrkes dersom svaret også er «ja» på ett eller flere av følgende spørsmål^1,2,4:

• Er pasienten slank eller normalvektig, men har insulinresistens (metabolsk sykdom ute av proporsjon med kroppsfasong)?
• Har pasienten vanskelig regulerbar diabetes med høyt insulinbehov (≥ 200 E/døgn, ≥ 2 E/kg/døgn, eller behov for konsentrert insulin U-500)?
• Har pasienten alvorlig hypertriglyseridemi (≥ 500 mg/dl ≈ 5,65 mmol/l uten behandling, eller ≥ 250 mg/dl ≈ 2,82 mmol/l tross behandling), eller triglyserider som ikke responderer på diett og medikamenter?
• Har pasienten tidligere hatt akutt pankreatitt sekundært til hypertriglyseridemi? En historie med hypertriglyseridemi-assosiert pankreatitt, særlig gjentatte episoder eller pankreatitt som oppstår ved alvorlig hypertriglyseridemi, øker mistanken om underliggende lipodystrofi.⁷
• Har pasienten generalisert eller regionalt fravær av subkutant fett? Dette er et sentralt kjennetegn. Se etter uvanlig små fettdepoter eller tap av subkutant fett som ikke kan forklares av underernæring, spiseforstyrrelse, kakeksi, endokrin sykdom, HIV-assosiert lipodystrofi eller lokal injeksjonsrelatert lipoatrofi.^3,4,6
• Har pasienten unormal fettfordeling? Delvis mangel på subkutant fett rammer ofte ekstremitetene og/eller setet, noen ganger med relativ fettansamling i ansikt, nakke, abdomen eller supraklavikulært.^3,4,6
• Har pasienten fremtredende muskulatur? Et muskuløst utseende som virker uforholdsmessig i forhold til alder, kjønn, kosthold eller trening, særlig når det forekommer sammen med lite subkutant fett.^2,4,6
• Har pasienten fremtredende vener på ekstremitetene (flebomegali)? Synlige eller påfallende perifere vener, særlig på armer og ben, kan skyldes redusert mengde subkutant fett.^2,4,6
• Har pasienten uttalt acanthosis nigricans? Uttalt acanthosis nigricans, særlig hos en slank pasient eller en pasient uten overvekt, tyder på alvorlig insulinresistens.^2,4,6
• Har pasienten fettlever, hepatomegali eller MASH uten å være overvektig? Uttalt abdomen som følge av hepatomegali, unormale leverenzymer, hepatisk steatose eller metabolsk dysfunksjonsassosiert steatohepatitt (MASH) hos en slank person eller en person uten overvekt bør øke mistanken.^2,4,6
• Har pasienten hyperfagi? Uttalt sult, manglende evne til å slutte å spise, det å våkne om natten for å spise eller matsøkende atferd. Hos spedbarn og barn kan dette vise seg som irritabilitet eller aggressivitet.^2,4,6
• Foreligger det reproduktive eller pubertetsrelaterte tegn? Hos ungdomsjenter og kvinner kan dette være amenoré, oligomenoré, hirsutisme, alvorlig akne eller tegn på polycystisk ovariesyndrom (PCOS).^2,4,6
• Foreligger det pediatriske, syndromiske, kardiale eller familiære tegn? Dette kan være manglende trivsel hos spedbarn eller barn, cushingoid, akromegaloid eller progeroid utseende, tidlig debuterende kardiomyopati eller en familiehistorie som tyder på autosomal dominant eller recessiv arv av tilsvarende kroppsfasong eller metabolske komplikasjoner.^2,4,6
• Har pasienten eruptive xantomer? Gulaktige papler, ofte på ekstensorsider, sete eller trykkutsatte områder, kan tyde på alvorlig hypertriglyseridemi.^2,4

De partielle formene er kanskje vanskeligst å fange opp. Her kommer fettapet fra ekstremiteter rundt puberteten, mens komplikasjonene utvikler seg over tid.⁴ Hos menn kan dette fettapet være vanskeligere å gjenkjenne.⁴

Av med klærne – et klinisk tips

En fysisk undersøkelse av fettfordelingen kan være avgjørende for tidlig oppdagelse av lipodystrofi.^3,4 Serum-leptin er typisk lav ved generalisert lipodystrofi, men varierer ved de partielle formene, og kan derfor ikke alene bekrefte eller utelukke diagnosen.⁴

En viktig differensialdiagnose er dårlig regulert diabetes, som også gir ekstrem hypertriglyseridemi. En forskjell er at kroppsfettet kommer tilbake når glykemien bedres hos pasienter med ikke-lipodystrofisk diabetes.⁴

Generalisert lipodystrofi (GL)

Differensialdiagnoser inkluderer tilstander som gir generalisert lav kroppsvekt eller kakeksi (f.eks. underernæring, anorexia nervosa og kronisk sykdom), konstitusjonell tynnhet, syndromer med alvorlig insulinresistens samt akromegali/pseudoakromegali. ⁶

En person som lever med generalisert lipodystrofi (GL)

Partiell lipodystrofi (PL)

Differensialdiagnoser inkluderer vanligere metabolske tilstander med unormal fettfordeling, som sentral/trunkal fedme, metabolsk syndrom, type 2-diabetes, HIV-assosiert lipodystrofi, lipodystrofi-lignende fenotyper og Cushings syndrom.⁶ 

En person som lever med partiell lipodystrofi (PL)

Hva gjør du ved mistanke?

Er du fastlege, bør du henvise til et fagmiljø med erfaring med metabolske sykdommer.^3,4 Ved mistanke om en arvelig form kan genetisk testing bekrefte diagnosen⁴, og pasienten bør screenes for diabetes, dyslipidemi, fettlever samt nyre-, hjerte- og reproduktiv dysfunksjon.⁴

Komplikasjonene kan behandles og delvis forebygges, og derfor er tidlig gjenkjenning viktig.⁴

Neste gang en pasient uten overvekt presenterer med metabolsk sykdom som ikke «passer inn» – uttalt insulinresistens, høyt insulinbehov, alvorlig hypertriglyseridemi eller fettlever – kan det dermed være verdt å stille spørsmålet: Kan dette være lipodystrofi?

Vil du vite mer om godkjent behandling for lipodystrofi? Les mer på Felleskatalogen her: Myalepta «Chiesi Farmaceutici» - Felleskatalogen

Chiesis nettsted om lipodystrofi finner du her.

--

Referanser

1 Ceccarini G, Vatier C, Akinci B, Belalem I, Broekema M, Csajbok E, D’Apice MR, Gambineri A, Heldt K, Heni M et al, Epidemiological and clinical data from the European Lipodystrophy Registry European Journal of Endocrinology, 2025, 193, 585–603 https://doi.org/10.1093/ejendo/lvaf214

2 Handelsman Y, Oral EA, Bloomgarden ZT, Brown RJ, Chan JL, Einhorn D, Garber AJ, Garg A, Garvey WT, Grunberger G, Henry RR, Lavin N, Tapiador CD, Weyer C; American Association of Clinical Endocrinologists. The clinical approach to the detection of lipodystrophy - an AACE consensus statement. Endocr Pract. 2013 Jan-Feb;19(1):107-16. doi: 10.4158/endp.19.1.v767575m65p5mr06. PMID: 23435042; PMCID: PMC4108221.

3 Araújo-Vilar D, Santini F. Diagnosis and treatment of lipodystrophy: a step-by-step approach. J Endocrinol Invest. 2019 Jan;42(1):61-73. doi: 10.1007/s40618-018-0887-z. Epub 2018 Apr 27. PMID: 29704234; PMCID: PMC6304182.

4 Brown RJ, Araujo-Vilar D, Cheung PT, Dunger D, Garg A, Jack M, Mungai L, Oral EA, Patni N, Rother KI, von Schnurbein J, Sorkina E, Stanley T, Vigouroux C, Wabitsch M, Williams R, Yorifuji T. The Diagnosis and Management of Lipodystrophy Syndromes: A Multi-Society Practice Guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2016 Dec;101(12):4500-4511. doi: 10.1210/jc.2016-2466. Epub 2016 Oct 6. PMID: 27710244; PMCID: PMC5155679.

5 Chiquette E, Oral EA, Garg A, Araújo-Vilar D, Dhankhar P. Estimating the prevalence of generalized and partial lipodystrophy: findings and challenges. Diabetes Metab Syndr Obes. 2017 Sep 13;10:375-383. doi: 10.2147/DMSO.S130810. PMID: 29066925; PMCID: PMC5604558. 

6 Fourman LT, Gomes Lima J, Simha V,Cappa M, Alyaarubi S, Montenegro R, Akinci B and Santini F, A rapid action plan to improve diagnosis and management of lipodystrophy syndromes. Front Endocrinol (Lausanne). 2024 Jun 4;15:1383318.

7 Hegele RA. Approach to the Adult Patient with Chylomicronemia. J Clin Endocrinol Metab. 2026 Feb 20;111(3):845–859.